§ 27 — Krav til sameiets vedtekter

Et sameie uten vedtekter er som et land uten grunnlov — det er ikke tillatt. Heldigvis krever staten nesten ingenting av disse reglene. De to eneste tingene som må stå der er: 1. Gårdsnummer, bruksnummer og hvilken kommune dere ligger i (grunnboksbetegnelsen) 2. Hvor mange som skal sitte i styret deres

Står ikke noe mer enn det, reguleres alt annet i hverdagen deres direkte av reglene i eierseksjonsloven.

Når et hus blir delt opp for første gang, er det utbyggeren eller den som sender seksjoneringssøknaden som lager de "opprinnelige vedtektene". Men så snart leilighetene er solgt og beboerne flytter inn, er det kun beboerne på et årsmøte som har makt til å endre dem. Styret kan aldri sitte på bakrommet og endre vedtektene på egen hånd.

For å unngå at et knapt flertall av beboerne (for eksempel 51 mot 49 personer) presser igjennom urimelige endringer, krever loven kvalifisert flertall. Minst to tredjedeler (over 66 %) av stemmene på årsmøtet må rope "Ja!" for at en ny vedtekt skal bli gyldig. Loven forbyr også flertallet å lage vedtekter som er direkte ondsinnede eller urimelige mot noen få eiere.

Når en vedtekt er registrert og gjelder for sameiet (som en plikt til å måke snø), er den bindende for deg og alle fremtidige kjøpere av din leilighet, selv om den regelen ikke står tinglyst på ditt personlige skjøte. Den regnes automatisk som en del av pakken med å bo der (den har "rettsvern").

Pass på at du alltid har siste og gyldige versjon av vedtektene lagret. Hvis du skal selge boligen din, er det et absolutt krav i meglerloven at du viser frem gjeldende vedtekter til kjøperen, slik at de vet nøyaktig hvilke regler de flytter inn i.

Sjekk også om vedtektene deres har gått ut på dato. Mange sameier har gamle dokumenter fra 1999 liggende. Lovene har endret seg mye siden da, og gamle regler som strider mot dagens lov (for eksempel regler om at styret har fullmakt til å nekte folk med rullestol å flytte inn), er rett og slett ugyldige papirbiter.