Virtuelle møbler og redigerte bilder: hvor går grensen?
Redigerte boligbilder, som virtuelle møbler, er lov hvis de er tydelig merket og ikke gir et falskt bilde av boligens egenskaper. Grensen går ved det som ikke kan endres uten å bygge: størrelse, planløsning, utsikt, lys og tilstand. Merking må forklare hva som er redigert, og uredigerte bilder skal komme først. Villeder bildene om noe av det, kan det være en uriktig opplysning fra selgeren.
Hva som er tillatt og hva som ikke er det
Forbrukertilsynet skriver at bilder og illustrasjoner i boligannonser må gi et balansert og representativt bilde av boligen. Ved digital styling, altså virtuelle møbler og endringer, må bildene fortsatt gi et riktig inntrykk av boligens faktiske egenskaper. De må også forklare tydelig at noe er redigert, og konkret hva.
To krav følger av veiledningen. Uredigerte bilder skal komme først i all markedsføring. Og det skal brukes ekte bilder av eiendommen og omgivelsene, som utsikt, solforhold og støy. Du skal ikke måtte lete etter det ekte bildet blant de pyntede.
Det er lov å sette inn en sofa i et tomt rom for å hjelpe deg å se romfølelsen. Det er ikke lov å bruke samme teknikk for å få rommet til å se større ut, fjerne et skjevt tak, skjule en fuktskade eller gjøre et vindu større. Skillet ligger i om redigeringen viser en mulig bruk, eller endrer noe som er en egenskap ved boligen.
Når redigering blir en uriktig opplysning
Etter avhendingslova § 3-8 første ledd har boligen en mangel hvis den ikke svarer til opplysninger i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren. Et redigert bilde kan være en opplysning om boligen, spesielt hvis det viser noe som ikke finnes.
Dette gjelder bare hvis to vilkår er oppfylt. Opplysningen må ha virket inn på avtalen. Og den må ikke være rettet i tide og på en tydelig måte. Står det tydelig «digitalt møblert, rommet er tomt» ved bildet, er inntrykket rettet, og det er vanskelig å hevde at du ble lurt.
For næringsdrivende gjelder også markedsføringsloven §§ 6 og 7. Uriktige opplysninger om ytelsens hovedegenskaper er villedende og forbudt hvis de er egnet til å få forbrukeren til å ta en beslutning hun ellers ikke ville ha tatt. Det gjelder først og fremst megleren og annonsøren.
Merking og rekkefølge
Merkingen må være konkret. «Bildet kan være redigert» er for lite. Den må si hva som er gjort, for eksempel «møbler er lagt til digitalt» eller «veggfargen er endret». Ser du bare en liten tekst i hjørnet på bildet, kan det ikke forventes at du oppfatter den.
Rekkefølgen er en del av kravet. Første bilde i annonsen er det mange ser på først, og noen ser bare det. Kommer de uredigerte bildene først, får du det ekte inntrykket før du ser stylingen. Kommer de sist, eller mangler de helt, er det et tegn på at annonsen ikke følger veiledningen.
Husk at veiledningen fra Forbrukertilsynet ikke er lov. Den viser hva som regnes som god markedsføring og hva tilsynet kan gripe inn mot. For kravet ditt som kjøper er det § 3-8 som gjelder, og der er det om bildet virket inn på kjøpet som avgjør.
Slik gikk det for Isak
Isak kjøpte en toromsleilighet. Annonsen hadde et stort bilde av et stuerom med sofa og spisebord. Bildet var ikke merket som redigert. Først da han kom til overtakelse, så han at rommet var mye trangere, og at et av vinduene var borte i virkeligheten.
Han startet med å sammenligne annonsebildene med de tomme rommene. Så leste han hele annonsen og salgsoppgaven, og fant at bare det siste av tolv bilder hadde en liten tekst om «visualisering». Det siste steget var å spørre megleren hva som var redigert. Megleren svarte at et virtuelt møbleringsselskap hadde plassert møbler, og at et vindu var fjernet fordi det «forstyrret bildet».
Isak skrev til selgeren og krevde prisavslag. Han viste til at bildet viste noe som ikke fantes, og at det hadde vært en viktig grunn til at han la inn bud. Selgeren avviste kravet og mente at Isak hadde vært på visning to ganger og sett rommet selv.
Utfallet ble at Isak fikk ikke prisavslag for vinduet, siden han hadde sett det selv, men selgeren gikk med på å dekke en mindre sum for at annonsen hadde vært uklar. Poenget for Isak var at han burde ha lest merkingen og sjekket vinduene på visningen.
Hva du bør sjekke som kjøper
Sjekk om annonsen sier at bilder er redigert, og hva som er gjort. Be om uredigerte bilder hvis de mangler. Ta med målebånd og kamera på visning og sammenlign med annonsen. Har du sett boligen på visning, kan du i utgangspunktet ikke bruke noe du selv burde oppdaget mot selgeren.
Skjer feilen likevel, sikre annonsen med skjermbilder og ta egne bilder av samme rom. Reglene om frister og krav står i pilaren om feil i salgsoppgaven. Handler saken om at bildene viste noe helt annet, kan du lese om bildene som viste noe annet enn boligen. Om utsikt eller sol er pyntet på, står det mer i saken om sol hele dagen. Parkering og bod som er avbildet uten å høre til, er behandlet i artikkelen om parkering og artikkelen om boden.
Kort oppsummert
- Redigerte boligbilder er lov hvis de er tydelig merket og ikke gir et falskt bilde av boligens egenskaper.
- Merkingen må si hva som er redigert, og uredigerte bilder skal komme først.
- Virtuelle møbler er greit, men størrelse, utsikt, lys og tilstand kan ikke pyntes på.
- Et redigert bilde kan være en uriktig opplysning etter § 3-8 hvis det virket inn på kjøpet.
- Var du på visning og så avviket selv, er det vanskelig å bruke bildet mot selgeren.