Trenger en stiftelse regnskapsfører og revisor?
En stiftelse må alltid ha revisor, men den må ikke ha regnskapsfører. Kravet om revisor for stiftelse står i revisorloven § 2-1 og gjelder uansett hvor liten stiftelsen er. Alle stiftelser har også plikt til å føre regnskap og lage årsregnskap, men styret kan gjøre jobben selv eller la en ansatt gjøre den. Kjøper stiftelsen regnskapsføringen fra noen utenfor, må det være et regnskapsforetak godkjent av Finanstilsynet.
Hvorfor kravet om revisor for stiftelse gjelder alle
Revisorloven § 2-1 andre ledd lister opp hvem som er revisjonspliktige (må ha årsregnskapet kontrollert av en godkjent revisor). Stiftelser står på listen uten noen nedre grense. Det skiller stiftelsen fra aksjeselskapet. Et lite AS kan velge bort revisor når driftsinntekter, balansesum og antall ansatte er under tersklene i aksjeloven § 7-6, slik det er forklart i artikkelen om fravalg av revisor i nystiftet AS. Den muligheten har ikke en stiftelse.
En stiftelse har ingen eiere eller medlemmer som følger med pengene. Kontrollen utenfra kommer fra revisor og fra Stiftelsestilsynet. Revisor velges av den som etter vedtektene velger styret, hvis vedtektene ikke sier noe annet (stiftelsesloven § 43). Unnlater de å velge revisor, kan Stiftelsestilsynet oppnevne en.
Når revisor først er valgt, kan stiftelsen ikke bytte revisor fordi den er uenig i hvordan regnskapet skal føres. Revisor kan bare avsettes med saklig grunn, og uenighet om regnskapet regnes ikke som saklig grunn (revisorloven § 2-1 fjerde ledd).
Hva revisor kontrollerer i en stiftelse
Revisor i en stiftelse gjør mer enn å sjekke tallene. Etter stiftelsesloven § 44 skal revisor også uttale seg om stiftelsen er forvaltet etter loven, formålet og vedtektene, og om utdelingene (pengene stiftelsen gir bort) er riktige.
Har et styremedlem, en ansatt, oppretteren eller en av deres nærstående fått lån eller andre ytelser fra stiftelsen, skal revisor attestere (bekrefte skriftlig) at det er i samsvar med lov, forskrift og formålet. Skriftlige påpekninger revisor gir styret, skal i kopi sendes til Stiftelsestilsynet.
Styret skal i tillegg møte revisor minst én gang i året uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen er til stede (stiftelsesloven § 44 a).
Regnskapet: styret kan føre det selv
Alle stiftelser er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2. Det betyr bokføring gjennom året, et årsregnskap som fastsettes senest seks måneder etter årsskiftet, og innsending til Regnskapsregisteret senest én måned etter fastsettingen. For en stiftelse med kalenderår som regnskapsår blir siste frist for innsending derfor 31. juli. Kommer regnskapet for sent, påløper forsinkelsesgebyr.
Ingen regel krever at en regnskapsfører gjør dette arbeidet. Stiftelsesregisteret skal bare vise hvem som er regnskapsfører «hvis stiftelsen har det» (stiftelsesloven § 8). Styret har ansvaret for at regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll (stiftelsesloven § 30), men kan selv bestemme hvem som fører regnskapet.
Fører et styremedlem eller en ansatt regnskapet, er det stiftelsen selv som gjør jobben. Kjøper stiftelsen tjenesten av noen som tar betalt for det som næring, må leverandøren være et regnskapsforetak godkjent av Finanstilsynet (regnskapsførerloven § 2-1).
Én person er utelukket. Revisoren kan ikke føre regnskapet for stiftelsen den reviderer, fordi revisor da ville kontrollert sitt eget arbeid (revisorloven § 8-1 om uavhengighet).
Når det lønner seg å kjøpe regnskapsføring
En liten stiftelse med en bankkonto, noen fond og et par utdelinger i året har kanskje 30 til 50 bilag. Det klarer et styremedlem med et enkelt regnskapsprogram. Feil som revisor finner, må rettes, og hver rettelse koster revisortimer.
Bildet endrer seg når stiftelsen får
- ansatte, med lønn, skattetrekk og a-melding hver måned
- utleie eller salg, som kan gi skatteplikt og MVA
- verdipapirer som skal vurderes til riktig verdi i balansen
- mange utdelinger som må dokumenteres mot formålet
En stiftelse som ikke har erverv til formål, er fritatt for inntektsskatt. Driver den økonomisk virksomhet, blir den skattepliktig for den delen. Grensen er 70 000 kroner i omsetning i året, og 140 000 kroner for veldedige og allmennyttige stiftelser (skatteloven § 2-32). For MVA er grensen for veldedige og allmennyttige 140 000 kroner i løpet av tolv måneder (merverdiavgiftsloven § 2-1). Over disse grensene blir regnskapet tyngre, og da bruker mange stiftelser regnskapsfører.
kalendersalget som vokste
Margrethe Sæther er styreleder i en allmennyttig stiftelse som deler ut stipender til unge sjøfolk. Grunnkapitalen er 400 000 kroner. Avkastningen er rundt 20 000 kroner i året, og stiftelsen deler ut tre stipender på 5 000 kroner. Kassereren i styret fører regnskapet selv, og stiftelsen betaler en revisor som går gjennom årsregnskapet hver vår.
Stiftelsen begynner å selge en kalender med gamle skipsbilder til vanlig butikkpris. Unntaket for varer som veldedige og allmennyttige selger til betydelig overpris (merverdiavgiftsloven § 3-12), gjelder derfor ikke. Det første året selger den for 95 000 kroner. Det er under 140 000 kroner, så salget er ikke skattepliktig og gir ikke plikt til MVA-registrering. Året etter selger kalenderen for 160 000 kroner. Da passerer stiftelsen begge grensene. Den må registreres i Merverdiavgiftsregisteret, levere MVA-meldinger og beregne skatt av overskuddet fra kalendersalget.
Styret velger å kjøpe bokføring og MVA-meldinger fra et godkjent regnskapsforetak. Revisoren fortsetter som før. Om kalendersalget gjør stiftelsen til en næringsdrivende stiftelse etter stiftelsesloven § 4, avgjør Stiftelsestilsynet hvis det er tvil. Mer om oppstart og tilsyn står i artikkelen om krav og kontroll når du oppretter en stiftelse.
Kort oppsummert
- Kravet om revisor for stiftelse gjelder alle stiftelser, uansett størrelse (revisorloven § 2-1).
- Regnskapsfører er frivillig. Styret eller en ansatt kan føre regnskapet.
- Kjøper stiftelsen regnskapsføring, må leverandøren være et godkjent regnskapsforetak.
- Revisor kan ikke føre regnskapet for stiftelsen den reviderer.
- Ansatte, salg, utleie og MVA er de vanligste grunnene til å sette bort regnskapet.
Regnskapsfører
Få tilbud fra en regnskapsfører
Skriv kort hva bedriften trenger hjelp til. Vi sender forespørselen til en regnskapsfører vi samarbeider med, som tar kontakt med deg. Det koster ingenting å sende inn, og du velger selv om du vil takke ja.
Takk, forespørselen er sendt
Kan en regnskapsfører vi samarbeider med ta oppdraget, tar de kontakt med deg på telefon eller e-post.