§ 2-1. Registreringsplikt i merverdiavgiftsloven: når må du registreres?

Merverdiavgiftsloven·LOV-2009-06-19-58

Kort oppsummert

Grensen for registreringsplikt er 50.000 kroner over tolv måneder, og 140.000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner.
Idrettsarrangementer har grense på 3 millioner kroner, men toppdivisjonene i fotball og ishockey for menn følger vanlig grense.
Utenlandske virksomheter må som hovedregel registreres gjennom en representant.
Konkursbo og dødsbo må registreres når den tidligere eieren var registrert eller pliktig.

Lovteksten ordrett

§ 2-1. Registreringsplikt

(1) Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50.000 kroner i en periode på tolv måneder. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 140.000 kroner.

(2) Ved omsetning av tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrangementer, er beløpsgrensen for registrering 3 millioner kroner. For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn gjelder første ledd.

(3) Tilbydere som leverer varer omfattet av § 3-1 annet ledd og tjenester omfattet av § 3-30 som leveres til andre mottakere enn næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet, skal registreres. Når leveransene skjer ved bruk av formidler, anses formidleren som tilbyder. Beløpsgrensen i første ledd gjelder.

(4) Konkursbo skal registreres dersom skyldneren var registrert eller registreringspliktig.

(5) Dødsbo skal være registrert dersom avdøde var registrert eller registreringspliktig.

(6) Avgiftssubjekter som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, skal registreres ved representant. Representanten må ha hjemsted eller forretningssted i merverdiavgiftsområdet. Plikten til å være registrert ved representant gjelder likevel ikke avgiftssubjekter som er hjemmehørende i en EØS-stat eller Storbritannia når staten etter skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst med Norge skal utveksle opplysninger og bistå med innfordring av merverdiavgiftskrav.

(7) Næringsdrivende som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet og som kun omsetter tjenester som nevnt i § 6-28, kan velge om virksomheten skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

(8) Departementet kan gi forskrift om registrerings- og dokumentasjonsplikt mv. av regnskapsopplysninger. Departementet kan også i forskrift gi regler om registrering ved representant og kan herunder fastsette vilkår for at et avgiftssubjekt skal anses å være hjemmehørende i en stat, at ikke effektiv bistand kan utløse plikt til å være registrert ved representant som er solidarisk ansvarlig for betaling av merverdiavgiften, og at adgangen til registrering uten representant som er ansvarlig for at merverdiavgiften blir betalt, skal være betinget av at avgiftssubjektet stiller økonomisk sikkerhet. Departementet kan videre gi forskrift om hvem som skal anses som tilbyder etter tredje ledd.

Kilde: Lovdata — Merverdiavgiftsloven § 2-1

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør når en virksomhet må meldes inn i Merverdiavgiftsregisteret. Hovedregelen er en beløpsgrense. Når samlet salg og uttak (at eieren tar ut varer eller tjenester til eget bruk) i en tolvmånedersperiode kommer over 50.000 kroner, blir næringsdrivende og offentlig virksomhet registreringspliktige. Bare omsetning som loven faktisk dekker, teller med. Veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner har høyere grense, 140.000 kroner.

Idrett har egne tall. Tjenester som gir adgang til idrettsarrangementer må først registreres ved 3 millioner kroner. De to øverste fotballdivisjonene for menn og den øverste ishockeydivisjonen for menn er tatt ut av dette og følger den vanlige grensen. Paragrafen er også nevnt i § 5-11 med tittelen «Idrettsarrangementer mv.».

Salg fra utlandet er regulert i tredje ledd. Tilbydere som sender varer med lav verdi (se § 3-1) eller leverer tjenester som § 3-30 omfatter, til kunder som verken er næringsdrivende eller offentlig virksomhet i merverdiavgiftsområdet (området der loven gjelder), må registreres. Bruker tilbyderen en formidler, regnes formidleren som tilbyder. Beløpsgrensen på 50.000 kroner gjelder også her. Etter § 3-30 dreier dette seg blant annet om fjernleverbare tjenester (tjenester som kan leveres på avstand) kjøpt utenfor området.

Bo og utenlandske virksomheter er dekket i fjerde til sjette ledd. Et konkursbo må registreres hvis skyldneren var registrert eller hadde plikt til det. For dødsbo gjelder det samme med avdøde som utgangspunkt. En virksomhet uten forretningssted eller hjemsted i området må registreres gjennom en representant som selv har tilknytning dit. Unntaket gjelder virksomheter hjemmehørende i en EØS-stat eller Storbritannia, når landet har en avtale med Norge om å utveksle opplysninger og hjelpe til med inndriving av avgiftskrav. Utenlandske virksomheter som bare selger transporttjenester som § 6-28 omtaler, kan selv velge om de vil registreres.

Resten av kapittelet bygger på denne paragrafen. Paragraf 2-2 samler flere virksomheter med samme eier i ett avgiftssubjekt. Paragraf 2-3 åpner for frivillig registrering, § 2-4 for forhåndsregistrering før grensen er nådd, og § 2-5 gjelder lottfiske. Flere andre paragrafer viser hit, blant dem § 14-3 om sletting og fortsatt registrering og § 10-1 om næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted i området. Departementet kan dessuten gi forskrifter om dokumentasjon og om registrering ved representant.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i merverdiavgiftsloven →