§ 4. Alminnelig eller næringsdrivende stiftelse
- En stiftelse er enten alminnelig eller næringsdrivende, og alminnelig er de som ikke er næringsdrivende.
- Næringsdrivende betyr at stiftelsen har næring som formål, driver næring selv eller kontrollerer et foretak utenfor seg selv.
- Flertall av stemmene eller rett til å velge flertallet av styret i et driftsselskap gir alltid kontroll.
- Stiftelsestilsynet avgjør hva slags stiftelse det er når det er tvil.
§ 4. Alminnelige stiftelser og næringsdrivende stiftelser
- stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet selv,
- stiftelser som driver næringsvirksomhet selv,
- stiftelser som på grunn av avtale, eller som eier av aksjer eller selskapsandeler, har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen.
- stiftelsen eier så mange aksjer eller andeler i et selskap som driver næringsvirksomhet, at aksjene eller andelene representerer flertallet av stemmene i selskapet, eller
- stiftelsen har rett til å velge eller avsette et flertall av styremedlemmene i et selskap som driver næringsvirksomhet.
Paragrafen deler alle stiftelser i to grupper: alminnelige og næringsdrivende. Delingen får mye å si, fordi de to typene møter ulike regler om kapital og styre. Med en stiftelse menes en formuesverdi som er satt av til et bestemt formål, uansett om den kalles legat eller fond. Alminnelige stiftelser er de som ikke er næringsdrivende. De er altså restkategorien. Det avgjørende er om stiftelsen faller inn under en av tre varianter av næringsdrivende stiftelse.
De tre variantene er disse. Den første er stiftelser som har næringsvirksomhet som formål. Den andre er stiftelser som faktisk driver næring selv. Den tredje er stiftelser som styrer et foretak utenfor seg selv, enten gjennom en avtale eller fordi de eier aksjer eller andeler i det. Den tredje varianten omtales i lovteksten som bokstav c. Kjernen er bestemmende innflytelse (reell kontroll over hva foretaket gjør). Stiftelsen trenger ikke drive noe selv for å regnes som næringsdrivende.
For den tredje varianten finnes to tilfeller der kontroll alltid regnes som til stede. Det ene er at stiftelsen eier så mye av et selskap med næringsdrift at eierandelen gir flertallet av stemmene. Det andre er at stiftelsen kan velge eller avsette et flertall av styret i et slikt selskap. Er ett av de to oppfylt, er det ikke rom for skjønn. Ordlyden utelukker ikke at kontroll kan foreligge på andre måter. Eksempel: En stiftelse eier aksjer som gir flertallet av stemmene i et driftsselskap. Da er stiftelsen næringsdrivende, selv om den ikke driver noe selv.
Er det tvil, er det Stiftelsestilsynet som avgjør om stiftelsen er alminnelig eller næringsdrivende. Tilsynet fører også Stiftelsesregisteret. Der skal det stå hvilken type stiftelsen er, og opplysningen meldes inn når stiftelsen opprettes. Vedtak som tilsynet treffer etter denne loven, kan som hovedregel påklages til Stiftelsesklagenemnda, med mindre en særlig lovregel sier noe annet.
Skillet brukes andre steder. Definisjonen av nærstående i § 5 tar med selskaper der en person eller andre nærstående har bestemmende innflytelse etter § 4 tredje ledd. Paragrafer som viser hit, er blant annet § 22 om særlige krav til grunnkapitalen, § 23 om egenkapital ved overgang fra alminnelig stiftelse, § 24 om bundet egenkapital og §§ 41 og 42 om ansattes representasjon i styret. Overskriftene viser at typen stiftelse har betydning for kapital og styre.