§ 30. Styrets myndighet og ansvar i stiftelsen

Paragrafen legger det endelige ansvaret for stiftelsen hos styret. Styret er det øverste organet, og forvaltningen hører under det. Det betyr at valg om hvordan stiftelsens verdier brukes, til syvende og sist ligger i styret.

Styret har i tillegg to uttrykkelige plikter. Det skal sørge for at formålet ivaretas og at utdelinger skjer i tråd med vedtektene. Og det skal påse at regnskapet og formuesforvaltningen kontrolleres på en betryggende måte. Eksempel: styret i en stiftelse med utdeling som formål får flere søknader. Styret må da sørge for at utdelingen holder seg innenfor det vedtektene tillater.

Styret kan ansette en daglig leder, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet, jf. § 34. Næringsdrivende stiftelser med grunnkapital på tre millioner kroner eller mer skal ha daglig leder, etter nærmere vilkår i § 34. Da deles arbeidet mellom styret og daglig leder, men styret er likevel stiftelsens øverste organ.

Hvordan styret arbeider, står i naboparagrafene. Etter § 31 sørger styrets leder for at aktuelle saker blir behandlet, og både styremedlemmer og daglig leder kan kreve at styret tar opp bestemte saker. Etter § 32 kan styret treffe beslutning når flere enn halvparten av medlemmene er til stede eller deltar, med mindre vedtektene krever mer. Etter § 33 trengs flertall blant dem som deltar i behandlingen, og ved stemmelikhet teller det møtelederen har stemt for.

Hvem som sitter i styret, reguleres andre steder. § 28 gir en tjenestetid på fire år som utgangspunkt. Etter § 29 kan Stiftelsestilsynet oppnevne styremedlem når stiftelsen mangler et kompetent styre. § 27b og § 27c gjelder kjønnssammensetning for ansattevalgte medlemmer og registrering av opplysninger om den.