Samme prinsipp som for foreninger — men med noen særtrekk for stiftelser

Stiftelser som oppfyller vilkårene i skatteloven § 2-32 — altså at de ikke har erverv til formål, men er opprettet og drives for et ideelt eller allmennyttig formål — nyter i utgangspunktet samme skattefritak som ideelle foreninger og idrettslag. Det samme prinsippet vi har vært innom tidligere i denne artikkelserien gjelder derfor også her: skattefritaket knytter seg til den ideelle virksomheten, mens en kommersiell sidevirksomhet i prinsippet kan bli skattepliktig som ordinær næringsvirksomhet, atskilt fra resten av stiftelsens formål.

Det som gjør stiftelser til et litt eget tilfelle, er at mange stiftelser nettopp eier en fast eiendom eller et bygg som selve kjernen i formålet — akkurat som Stiftelsen Nordlys og kulturbygget. Dette gjør at spørsmålet om utleieinntekter er en type problemstilling som dukker opp særlig ofte for nettopp denne typen organisasjoner.

Når blir utleien et skatteproblem?

Vurderingen er, som ved annen kommersiell sidevirksomhet, skjønnsmessig og konkret. Leier stiftelsen ut lokalene sporadisk, i begrenset omfang, og fortsatt hovedsakelig til det opprinnelige, allmennyttige formålet — for eksempel at kulturbygget fortsatt primært brukes av lokale kunstnere og kulturaktører, med noen få kommersielle utleier i tillegg for å finansiere driften — vil dette normalt fortsatt kunne anses omfattet av fritaket, eller i alle fall utgjøre en beskjeden og godt begrunnet sidevirksomhet.

Har utleien derimot vokst til å bli systematisk og i betydelig omfang — regelmessig utleie til bedriftsmarkedet, aktiv markedsføring av lokalene som konferansesenter, faste utleiepriser og en vesentlig del av stiftelsens totale inntekter — beveger stiftelsen seg inn i et område der Skatteetaten kan komme til at denne delen av virksomheten må vurderes som ordinær, skattepliktig næringsvirksomhet, uavhengig av at stiftelsens formål på papiret fortsatt er kulturelt og allmennyttig.

Regneeksempel: Stiftelsen Nordlys

Stiftelsen Nordlys har totale årlige inntekter på 1,4 millioner kroner. Av dette kommer 900 000 kroner fra kommersiell utleie til bedrifter, mens 500 000 kroner kommer fra offentlige tilskudd og brukeravgifter fra kulturaktørene stiftelsen opprinnelig ble opprettet for å betjene. Utleievirksomheten har egen markedsføring, faste priser per kvadratmeter og dag, og driftes nå av en deltidsansatt utleiekoordinator. Dette er et bilde som klart peker i retning av at utleiedelen har fått en selvstendig, kommersiell karakter som går utover det som normalt er dekket av det ideelle skattefritaket.

I et slikt tilfelle bør styret regne med at inntektene fra den kommersielle utleien kan bli vurdert som skattepliktig næringsinntekt, mens tilskuddene og brukeravgiftene knyttet til stiftelsens opprinnelige kulturformål fortsatt vil være skattefrie. Det avgjørende blir da at stiftelsen fører et klart regnskapsmessig skille mellom de to delene av virksomheten, slik at det er tydelig hvilke inntekter og kostnader som hører til hvilken del.

Hva bør styret i en slik stiftelse gjøre?

Turid og resten av styret i Stiftelsen Nordlys bør først og fremst anerkjenne at en betydelig vekst i utleieinntektene ikke nødvendigvis er noe negativt for stiftelsens økonomi — men det er noe som bør håndteres bevisst skattemessig, ikke bare bokføres som «mer penger inn» uten videre vurdering. Et første steg er å få på plass et klart regnskapsmessig skille mellom kulturformålet og den kommersielle utleien, slik at stiftelsen har oversikt uansett hvordan en eventuell vurdering fra Skatteetaten faller ut.

Dernest kan det være klokt å søke profesjonell rådgivning, eller i tvilstilfeller be om en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten, særlig hvis stiftelsen vurderer å utvide utleievirksomheten ytterligere. Det er langt bedre å avklare den skattemessige statusen før man investerer mer i å bygge opp konferansevirksomheten, enn å oppdage i etterkant at en vesentlig del av inntektene skulle vært skattlagt hele veien.

Hva med formuesskatt på selve bygningen?

Et spørsmål som ofte følger naturlig av utleiediskusjonen, er hva som skjer med formuesverdien av selve kulturbygget dersom en del av det brukes kommersielt. Så lenge stiftelsen som helhet fortsatt oppfyller vilkårene for skattefritak, og eiendommen i det vesentlige brukes til det ideelle formålet med en økende, men fortsatt sekundær kommersiell utleiedel, vil formuen normalt fortsatt være omfattet av fritaket på linje med inntekten. Har den kommersielle delen av virksomheten derimot vokst så mye at den etter en helhetsvurdering må anses som egen næringsvirksomhet, kan det også bli aktuelt å vurdere hvordan en forholdsmessig andel av eiendommens formuesverdi skal behandles — noe som understreker hvorfor det er så viktig å ta tak i denne vurderingen mens utleien fortsatt er i vekst, ikke etter at den har blitt en dominerende del av stiftelsens økonomi.

Det gode med en slik utvikling

Det er verdt å understreke at en stiftelse som Nordlys, som har funnet en måte å finansiere bevaringen av et viktig kulturbygg gjennom fornuftig kommersiell utleie i tomme perioder, gjør noe klokt og bærekraftig for sin egen fremtid. Skattereglene er ikke ment å straffe denne typen sunn økonomisk tenkning — de er ment å sikre at det er et rimelig skille mellom den delen av virksomheten som er reelt allmennyttig og skattefri, og den delen som i praksis konkurrerer med andre kommersielle aktører i markedet og derfor bør behandles skattemessig på lik linje med dem.

Merverdiavgift kommer i tillegg til vurderingen

Det er verdt å nevne at kommersiell utleie av lokaler også kan reise spørsmål om merverdiavgift, som er et helt eget regelverk atskilt fra spørsmålet om inntektsskatt. Driver Stiftelsen Nordlys en betydelig, løpende utleievirksomhet til bedriftsmarkedet, kan det være aktuelt å vurdere om denne delen av virksomheten bør eller kan registreres for merverdiavgift, avhengig av omsetningens størrelse og karakter. Dette er en vurdering som bør gjøres parallelt med, men atskilt fra, spørsmålet om inntektsskatt, og er nok et argument for at en stiftelse i Nordlys' situasjon bør involvere en regnskapsfører eller rådgiver med bred kompetanse, ikke bare på inntektsskatt for ideelle organisasjoner, men også på avgiftsspørsmål knyttet til kommersiell utleievirksomhet.

Kort oppsummert - Stiftelser som oppfyller vilkårene i skatteloven § 2-32 er som hovedregel skattefrie på samme måte som ideelle foreninger, men fritaket gjelder den ideelle kjernevirksomheten. - Systematisk og betydelig kommersiell utleie av lokaler kan bli vurdert som egen, skattepliktig næringsvirksomhet, atskilt fra stiftelsens allmennyttige formål. - Vurderingen er skjønnsmessig og ser blant annet på omfang, profesjonalitet og hvor stor andel utleien utgjør av stiftelsens totale økonomi. - Før et klart regnskapsmessig skille mellom ideell og kommersiell virksomhet, og vurder å avklare status med Skatteetaten før en utleievirksomhet utvides ytterligere.