Opprette en stiftelse – kapitalkrav, styre og tilsynets kontroll

Arven skulle bli et fond, ikke en konto med Åshilds navn på

Åshild vurderte først bare å gi bort pengene direkte til det lokale idrettslaget, men innså at hun ville sikre at midlene ble brukt akkurat slik tanten hadde ønsket, år etter år, uavhengig av hvem som til enhver tid satt i idrettslagets styre. En stiftelse løser nettopp det, kapitalen bindes til formålet for godt, uansett hva stifteren senere måtte mene om saken. Valget sto egentlig mellom stiftelse og de andre alternativene beskrevet i forening, stiftelse eller samvirke, men for et rent pengefond uten medlemmer var stiftelsen det eneste som ga formålet den varigheten Åshild ønsket. Hun vurderte også kort å opprette en gavefond i regi av idrettslaget selv, men gikk bort fra det da hun innså at et slikt fond fortsatt ville være underlagt idrettslagets egne, skiftende styrer, uten den samme uavhengige beskyttelsen en selvstendig stiftelse gir.

Grunnkapitalen: 100 000 eller 200 000 kroner, og hva den kan bestå av

For en alminnelig stiftelse er minstekravet til grunnkapital 100 000 kroner. Skal stiftelsen drive næringsvirksomhet, gjelder et høyere krav på minst 200 000 kroner. Kapitalen trenger ikke være kontanter, den kan bestå av andre eiendeler, som en eiendom eller verdipapirer, men verdien må bekreftes av revisor før stiftelsen kan registreres. Åshild valgte å legge inn hele arven som kontanter, nettopp for å unngå diskusjoner om verdsettelse. Med 400 000 kroner lå hun godt over minstekravet for en alminnelig stiftelse, noe som ga henne et handlingsrom for at stiftelsen faktisk kunne dele ut noe hvert år, uten at hele grunnkapitalen ble tappet på få år. Revisorbekreftelsen kostet henne noen tusen kroner, en engangsutgift hun aksepterte som prisen for at stiftelsen skulle registreres uten innsigelser fra tilsynet i etterkant.

Stiftelsesdokumentet og formålet du ikke lenger kan endre selv

Stiftelsesdokumentet skal beskrive formålet konkret nok til at det lar seg etterprøve om midlene faktisk brukes slik stifteren mente. «Støtte ungdomsidrett» er for vagt alene, Åshild endte med en formulering om årlige tilskudd til utstyr og deltakeravgifter for barn og unge i lokale idrettslag, med kriterier for hvem som kunne søke. Når stiftelsesdokumentet er signert og stiftelsen registrert, kan ikke Åshild lenger endre formålet på egen hånd, selv om hun angrer eller ombestemmer seg. Skal formålet likevel justeres, kreves en formell omdanning godkjent av tilsynet. Åshild brukte flere uker på å formulere kriteriene sammen med noen i idrettslaget som kjente behovene best, nettopp fordi hun visste at denne teksten var den eneste rettesnoren styret ville ha å forholde seg til lenge etter at hun selv var borte fra styret.

Styret skal være uavhengig, heller ikke stifteren styrer alene

Et av de mest overraskende punktene for mange som oppretter en stiftelse, er at stifteren ikke automatisk får sitte i styret, og uansett ikke kan instruere styret slik en eier kan instruere et selskap. Styret skal opptre uavhengig og forvalte formuen ut fra formålet, ikke ut fra hva stifteren måtte mene fra sidelinjen etter at stiftelsen er opprettet. Åshild valgte å sitte i styret selv de første årene, men måtte akseptere at hun der stemte som ett styremedlem blant flere, ikke som eier av pengene. Hun hentet inn to andre fra lokalmiljøet med kjennskap til idrett og økonomi, nettopp for å sikre at styret kunne fungere godt også den dagen hun selv ikke lenger satt der.

Tilsynet følger med, også etter at stiftelsen er registrert

Stiftelser står under tilsyn av Lotteri- og stiftelsestilsynet, som kontrollerer at kapitalen forvaltes forsvarlig og at formålet faktisk følges opp, en kontroll verken en forening eller et samvirke har noe tilsvarende av. Skulle styret forvalte formuen dårlig eller bruke midlene i strid med formålet, er det tilsynet, ikke Åshild selv, som har myndighet til å gripe inn. For Åshild var nettopp dette poenget: hun ønsket en ordning der noen andre enn familien hadde ansvar for å følge opp at pengene faktisk gjorde nytte for seg, år etter år, lenge etter at hun selv sluttet å følge med på detaljene. Stiftelsen sender også inn årsregnskap som tilsynet kan kontrollere, på samme måte som et selskap rapporterer til Regnskapsregisteret, slik at forvaltningen er etterprøvbar for utenforstående, ikke bare noe styret selv vurderer.

Kort oppsummert

• Alminnelige stiftelser krever minst 100 000 kroner i grunnkapital, næringsdrivende stiftelser minst 200 000 kroner.
• Kapitalen kan bestå av andre eiendeler enn kontanter, men verdien må bekreftes av revisor.
• Formålet i stiftelsesdokumentet kan ikke endres av stifteren alene etter at stiftelsen er registrert.
• Styret skal forvalte formuen uavhengig av stifteren, ut fra formålet, ikke stifterens løpende ønsker.
• Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med at kapitalen forvaltes forsvarlig også år etter opprettelsen.