Du og entreprenøren er uenige om hva som var avtalt

Start med det som står skriftlig

Ta frem kontrakten, tilbudsbeskrivelsen, tegningene, leveransebeskrivelsen og alle e-poster og meldinger fra tiden før og etter avtalen. Partene kan kreve at avtalen settes opp skriftlig (§ 3). Har du ikke fått en fullstendig skriftlig avtale, er det en dårlig utgangsposisjon, men ikke en tapt sak.

Sett opp to lister. Den første viser hva du mener er avtalt, med henvisning til dokumentet der det står. Den andre viser hva entreprenøren mener, med hans begrunnelse. Der listene sammenfaller, er det ingen uenighet. Der de ikke gjør det, ser du hva saken egentlig handler om.

Det loven selv sier, uansett hva kontrakten sier

Selv om kontrakten er taus eller uklar, følger noen krav av loven. Entreprenøren skal utføre arbeidet på faglig godt vis og bruke materialer av vanlig god kvalitet hvis ikke annet er avtalt (§ 7). Deler og innretninger som trengs for å ta boligen i vanlig bruk, regnes som en del av entreprenørens ytelse hvis de ikke er særskilt unntatt i avtalen (§ 13). Det er en viktig regel når entreprenøren sier at noe «ikke var med».

Resultatet er også en mangel hvis det ikke er i samsvar med offentligrettslige krav, med mindre du ikke bygde på entreprenørens sakkunnskap (§ 25). Du trenger altså ikke ha bestilt «lovlig» separat. Det er noe entreprenøren skal levere.

Hva entreprenøren sa før avtalen, teller også

Det er en mangel hvis du ikke fikk opplysninger entreprenøren kjente eller måtte kjenne til, eller hvis resultatet ikke svarer til opplysninger gitt da avtalen ble inngått eller i markedsføring (§§ 26 og 27). Brosjyrer, visningsbilder, nettsider og standardbeskrivelser kan derfor bety mer enn du tror.

Ta vare på det du fikk før du signerte, og ta skjermbilder av nettsider hvis de kan endres. Det er du som må kunne sannsynliggjøre at noe er en mangel, så bevis for hva som ble lovet er verdt å ha.

Slik gikk det for Else

Else hadde bestilt en bolig og trodde utearealet med drenering og grus foran inngangspartiet var med. Entreprenøren sendte en tilleggsregning fordi «utomhusarbeid ikke var avtalt». I kontrakten sto det bare at boligen skulle leveres «ferdig, med adkomst». Else fant salgsbrosjyren, der bildet viste ferdig grusdekke og en beskrivelse av «ferdig opparbeidet adkomst».

Hun sendte en skriftlig innsigelse med brosjyren og kontrakttekstene vedlagt. Entreprenøren svarte at brosjyren var illustrasjon. Else mente at brosjyren var en opplysning gitt i markedsføring, og at den svarte til det hun trodde hun kjøpte. Hun beholdt vederlaget for utearealet til saken var avklart, og entreprenøren trakk regningen mot at hun godtok at beplantning og plen ikke var med.

Hvor kan du få tvisten avgjort?

Er det opprettet en godkjent nemnd etter avtale mellom bransjen og Forbrukerrådet, kan hver av partene bringe tvisten inn der (§ 64). Boligtvistnemnda behandler tvister om oppføring eller kjøp av ny bolig. Den tar bare klager på medlemmer av Boligprodusentenes Forening og BNL Håndverk, forbrukeren betaler ikke saksbehandlingsgebyr, og saksbehandlingen er i hovedsak skriftlig. Klagen må være skriftlig.

Er ikke entreprenøren medlem, er det ikke gitt hvilket organ som passer. Forbrukertilsynet kan mekle i klager om kjøp av varer og tjenester mellom forbruker og næringsdrivende, også når den næringsdrivende ikke er tilsluttet en nemnd. Du må først ha forsøkt å løse saken med motparten. Til sist kan saken gå til domstolene, og før du reiser sak, skal du varsle motparten skriftlig om kravet og grunnlaget.

Slik går du fram

1. Samle alle dokumenter og lag en tidslinje for hva som ble sagt og skrevet, og når.
2. Lag to lister: hva du mener er avtalt, og hva entreprenøren mener.
3. Sjekk om lovens minstekrav løser uenigheten uansett hva kontrakten sier.
4. Send en skriftlig innsigelse med dokumentene, og be om et skriftlig svar.
5. Hold tilbake eller deponer det som er omstridt, og betal resten av vederlaget.

Har uenigheten gjort at det kom en tilleggsregning, kan du lese mer i Tilleggsregningen fra entreprenøren – må du betale?. Om selve spørsmålet om hva som var avtalt, finnes det en kortere veiledning i Hva hvis det blir uenighet om hva som var avtalt?. Det store bildet finner du i Byggingen går galt: dine rettigheter mot entreprenøren, og hva som skjer med prisen står i Kan entreprenøren kreve mer enn avtalt pris?.

Kort oppsummert

• Når du og entreprenøren er uenige om avtalen, er den skriftlige avtalen og det som ble opplyst før kontrakten utgangspunktet.
• Loven setter minstekrav som ikke kan fravikes til ditt ugunst.
• Deler som trengs for vanlig bruk av boligen regnes med i ytelsen hvis de ikke er unntatt.
• Brosjyrer og markedsføring kan gjøre resultatet til en mangel.
• Boligtvistnemnda, Forbrukertilsynet og domstolene er de tre veiene videre.