Hovedregelen er beroligende: Nei, entreprenøren kan ikke ensidig kreve mer enn det dere har avtalt. Har dere fastpris, gjelder fastprisen. Men det finnes viktige unntak – særlig når du selv har bestilt endringer eller tilleggsarbeid.

Utgangspunktet: Avtalen binder

Når du har avtalt en pris, er den bindende også for entreprenøren. Han kan ikke i ettertid si «dette ble dyrere enn jeg trodde, så nå må du betale 300 000 mer». En feilberegning fra entreprenørens side er som hovedregel hans risiko, ikke din. Det er nettopp dette som er meningen med en fast pris.

Eksempel: Kari har fastprisavtale på 3 600 000 for huset sitt. Entreprenøren oppdager halvveis at han priset tømmeret for lavt og taper penger på prosjektet. Det gir ham ikke rett til å sende Kari en tilleggsregning. Fastprisen står, og Kari betaler 3 600 000.

Når kan entreprenøren likevel kreve mer?

Det finnes tre hovedsituasjoner der prisen lovlig kan bli høyere enn det opprinnelige tallet:

1. Du har bestilt endringer eller tilleggsarbeid. Dette er det desidert vanligste. Velger du et dyrere kjøkken, ber om en ekstra vegg eller bestiller varmekabler som ikke var med i avtalen, kan entreprenøren kreve betalt for dette (justering etter § 42 og tillegg etter § 43). Det er helt rimelig – du får jo noe mer eller noe annet enn opprinnelig avtalt.

2. Det er avtalt en prisreguleringsmekanisme. Noen kontrakter har klausuler om at prisen kan justeres ved for eksempel store endringer i materialkostnader eller offentlige avgifter. Da gjelder det dere uttrykkelig har avtalt – men det må stå tydelig i kontrakten.

3. Det var et overslag, ikke en fastpris. Ved overslag kan sluttsummen lovlig bli inntil 15 prosent høyere enn anslaget (§ 41) – men ikke mer, med mindre annet er uttrykkelig avtalt eller det dreier seg om bestilte endringer.

Et tydelig eksempel på grensene

Ahmed har fastpris på 5 000 000. Underveis skjer følgende:

  • Han bestiller selv oppgradert bad og en ekstra bod: pluss 180 000 – dette må han betale, fordi det er bestilt tilleggsarbeid (§§ 42–43).
  • Entreprenøren vil i tillegg ta pluss 250 000 fordi «materialene ble dyrere enn antatt», uten at det er avtalt noen prisregulering: dette kan han ikke kreve ved en fastprisavtale.

Ahmed skal altså betale 5 180 000, ikke 5 430 000. Skillet går mellom det Ahmed selv har valgt å legge til, og entreprenørens egen kalkylerisiko.

Slik beskytter du deg

  • Krev fastpris hvis forutsigbarhet er viktig for deg og valgene er tatt.
  • Be om at alle tillegg prises skriftlig før de utføres, slik at du vet nøyaktig hva du sier ja til.
  • Sjekk fakturaene. Tillegg og justeringer skal vises hver for seg (§ 41), så du kan se hva som er ekstra og hvorfor.
  • Si nei til vage tilleggskrav. Be entreprenøren dokumentere hva tillegget gjelder og hvilken avtale eller bestilling det bygger på.

Hva om dere er uenige?

Er du uenig i et tilleggskrav, kan du betale det ubestridte og holde tilbake det omstridte beløpet inntil saken er avklart. Be om en skriftlig begrunnelse for kravet. Mange uenigheter løser seg ved at entreprenøren faktisk ikke kan vise til en avtale eller bestilling som hjemler tillegget. Du kan også bringe saken inn for Forbrukerrådet eller en aktuell klagenemnd hvis dere ikke kommer til enighet.

Eksempel: Linn fikk et tilleggskrav på 90 000 for «ekstra arbeid». Da hun ba om en konkret begrunnelse og dokumentasjon, viste det seg at mye av dette var arbeid som allerede lå innenfor det avtalte. Kravet ble redusert til 25 000 for det hun faktisk hadde bestilt.

Når har entreprenøren krav på tilleggsvederlag uten at du har bestilt noe?

Det finnes noen tilfeller der entreprenøren kan ha krav på ekstra betaling selv uten en uttrykkelig bestilling fra deg. Et eksempel er nødvendig tilleggsarbeid som ikke kunne forutses, og som det ville være urimelig at entreprenøren bar alene. Et annet er hvis du har gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger som førte til ekstraarbeid. Men dette er unntak, ikke hovedregelen, og entreprenøren må kunne begrunne kravet konkret. Han kan ikke bruke slike regler som en bakvei til å velte vanlige feilberegninger over på deg.

Eksempel: Under graving viste det seg fjell der entreprenøren med rimelighet hadde grunn til å regne med løsmasser, og dette var ikke noe han kunne ha forutsett. Da kan ekstra sprengning gi grunnlag for et tillegg. Men hadde grunnforholdene vært synlige eller kjent på forhånd, ville risikoen ligget hos entreprenøren.

Praktisk huskeregel

En enkel huskeregel: Du betaler for det du har valgt eller bestilt, og for uforutsette forhold loven legger på deg. Du betaler ikke for entreprenørens egne feilberegninger, glemte poster eller dårlig planlegging. Når et tilleggskrav dukker opp, still deg spørsmålet: «Har jeg bedt om dette, eller er det noe entreprenøren burde tatt høyde for?» Svaret peker som regel rett på hvem som skal betale.

Hvor kan du få hjelp ved uenighet?

Står du fast i en uenighet om pris eller tilleggskrav, er du ikke alene. Forbrukerrådet gir veiledning til forbrukere og kan hjelpe deg å forstå rettighetene dine. Kommer dere ikke til enighet, finnes det egne klagenemnder og ordninger for håndverkertvister og forbrukerentreprise der du kan få saken vurdert uten å gå til vanlig domstol. Det er som regel både billigere og mindre konfliktfylt. Et godt råd er å holde all dokumentasjon samlet – kontrakt, endringsordrer, fakturaer og korrespondanse – slik at du raskt kan legge fram saken din. Jo bedre dokumentert kravet ditt er, desto sterkere står du. Og husk: så lenge du ikke har bestilt noe ekstra og ikke har en avtale om prisregulering, er utgangspunktet alltid at den avtalte prisen står – det er entreprenøren som må vise grunnlaget for et eventuelt tillegg.

Kort oppsummert

Entreprenøren kan ikke ensidig kreve mer enn avtalt pris – en fastpris står, selv om jobben ble dyrere enn han trodde. Unntakene er endringer og tilleggsarbeid du selv har bestilt (§§ 42–43), avtalt prisregulering, og ved overslag inntil 15 prosent over anslaget (§ 41). Krev at alle tillegg prises skriftlig på forhånd, og at de vises separat på fakturaen.