Kan foreldrene til en flyktning få komme til Norge?
Foreldrene til en flyktning under 18 år har rett til familiegjenforening i Norge når de skal bo sammen med barnet. Det følger av utlendingsloven § 43 og gjelder også barn med kollektiv beskyttelse. Er flyktningen over 18 år, har foreldrene ingen slik rett. Da må de oppfylle de vanlige vilkårene, som regelen for enslige foreldre over 60 år, eller søke besøk eller tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Foreldre til et barn med beskyttelse har rett til opphold
Når et barn under 18 år har fått beskyttelse i Norge, enten asyl etter § 28 eller kollektiv beskyttelse etter § 34, har foreldrene rett til opphold. Regelen står i utlendingsloven § 43. Den er laget for enslige mindreårige, altså barn som har kommet hit uten foreldrene sine.
Det er barnet som er referanseperson. Barnet må selv ha fått beskyttelse og kan ikke være norsk statsborger. Har barnet bare fått en midlertidig tillatelse på et annet grunnlag, gjelder ikke § 43.
Fordi loven sier «har rett til», skal UDI innvilge når vilkårene er oppfylt. På UDIs side for denne situasjonen står det ikke noe krav om inntekt for barnet.
Vilkårene for foreldrene
Loven stiller tre vilkår til foreldrene:
- De skal bo sammen med barnet i Norge.
- Hvis den ene forelderen allerede har oppholdstillatelse i Norge, kan den som søker ikke være gift med eller skal bo sammen med ham eller henne. Da søker den andre som ektefelle eller samboer i stedet.
- Er foreldrene ikke lenger et par, og bare én av dem kan komme, har den som hadde foreldreansvaret og som barnet bodde fast hos i hjemlandet, fortrinnsrett.
Søknaden kan nektes hvis den vil føre til at flere enn to personer lever i et samliv som gifte eller samboere, eller hvis søkeren blir gjenforent med en tidligere ektefelle og trolig vil ta opp igjen samlivet.
Mindreårige søsken som bor med foreldrene og ikke er gift eller samboer, kan følge med etter § 43 annet ledd.
Foreldrene må dokumentere identitet og at de er barnets foreldre. Fødselsattest godtas som regel, men UDI kan be om DNA-test. Mange flyktninger mangler papirer, og da blir DNA-test ofte løsningen.
Foreldre flyktning familiegjenforening når flyktningen er voksen
Har flyktningen fylt 18, faller § 43 bort. Det finnes ingen egen regel for foreldre til voksne flyktninger. Foreldrene må da bruke reglene som gjelder for alle voksne barn i Norge.
Den første er utlendingsloven § 46. En forelder over 60 år uten ektefelle, samboer, barn, barnebarn eller foreldre i hjemlandet kan få opphold hos et barn over 18. Beskyttelse er en tillatelse som kan gi permanent opphold, så en voksen flyktning kan være referanseperson. Flyktningen må da ha bolig og inntekt på minst 3,2 G (G er grunnbeløpet i folketrygden). Unntaket fra inntektskravet for flyktninger gjelder ektefeller, samboere og barn under 18 år som søker innen fristene, ikke foreldre.
Den andre er besøk i inntil ni måneder etter § 47, når foreldrene skal reise hjem igjen. Den tredje er sterke menneskelige hensyn etter § 49. Mange foreldre til voksne flyktninger lever i fare eller i flyktningleirer, men en vanskelig situasjon i hjemlandet gir ikke i seg selv rett til familieinnvandring. Er foreldrene selv forfulgt, er det et spørsmål om beskyttelse for dem, og det er en annen sak enn familieinnvandring.
Hvor og når foreldrene søker
Foreldrene leverer søknaden ved en norsk utenriksstasjon eller et søknadssenter i landet der de bor. Finnes det ikke noe sted å levere søknaden i landet de bor i, må de reise til et naboland for å levere og gi fingeravtrykk. Det kan ta tid og koste penger, og mange familier må planlegge reisen lenge.
Retten etter § 43 er knyttet til at barnet er under 18 år. Jo nærmere barnet er 18, jo viktigere er det å søke raskt og levere en komplett søknad.
Abdi kom alene som 15-åring
Abdi kom til Norge fra Somalia som 15-åring i 2025 og fikk asyl etter § 28 i mars 2026. Han bor i et bofellesskap for enslige mindreårige i Kristiansand. Moren, Hodan, og lillesøsteren Ayaan på 10 år bor i Nairobi. Faren er død.
Hodan har rett til opphold etter § 43 fordi Abdi er under 18 år og har beskyttelse. Ayaan følger med som søsken under 18 som bor med moren. Hodan må dokumentere at hun er Abdis mor. Hun har få dokumenter som viser slektskapet, og UDI ber om DNA-test.
Hadde Abdi i stedet vært 20 år da han fikk asyl, ville Hodan måtte vurderes etter § 46. Hun er 44 år og har en datter som bor hos seg, så vilkårene ville ikke vært oppfylt. Da står bare besøk eller sterke menneskelige hensyn igjen.
Forslaget om endringer fra 2026
Regjeringen la sommeren 2026 fram et lovforslag (Prop. 108 L (2025–2026)). Det foreslår blant annet at tillatelse til foreldre og søsken til et barn med beskyttelse skal kunne nektes når barnets beste tilsier det. Dette er bare et forslag. Det som er beskrevet over, er lovteksten som gjelder nå.
Kort oppsummert
- Foreldre til et barn under 18 med asyl eller kollektiv beskyttelse har rett til opphold etter § 43.
- Foreldrene skal bo med barnet, og mindreårige søsken kan følge med.
- Foreldre flyktning familiegjenforening for voksne flyktninger går etter de vanlige reglene, særlig § 46 for enslige over 60.
- Da gjelder inntektskravet på 3,2 G og kravet om at forelderen ikke har nær slekt i hjemlandet.
- Lovforslaget fra 2026 kan stramme inn reglene, men er ikke vedtatt som lovtekst.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.