§ 19-11. Administrativ inndragning av vinning ved lovbrudd
- Finanstilsynet kan ta gevinst fra brudd på flere bestemmelser, blant annet markedsmisbruk og shortsalg.
- Kravet rettes mot den som fikk vinningen, og morselskap hefter i andre rekke.
- Fristen for å vedta er inntil to måneder, og tilsynet har ti år på seg.
- Erstatning til skadelidte gir fradrag i kravet.
§ 19-11. Administrativ inndragning
- markedsmisbruksforordningen, jf. § 3-1, artikkel 14 om forbud mot innsidehandel og ulovlig spredning av innsideinformasjon, artikkel 15 om forbud mot markedsmanipulasjon, artikkel 16 om forebygging og avdekking av markedsmisbruk, artikkel 17 om offentliggjøring av innsideinformasjon, artikkel 18 om innsidelister, artikkel 19 om transaksjoner utført av personer med ledelsesansvar og artikkel 20 om investeringsanbefalinger og statistikk,
- shortsalgforordningen, jf. § 3-5, artikkel 12 til 15 om udekket shortsalg,
- forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.
Administrativ inndragning betyr at Finanstilsynet selv kan ta fra en overtreder gevinsten som er oppnådd ved lovbrudd, uten at saken først må gå via domstolene. Ordningen gjelder brudd på markedsmisbruksforordningen (som blant annet forbyr innsidehandel og markedsmanipulasjon, se § 3-1) og på shortsalgforordningen (§ 3-5). Den gjelder også brudd på forbudet mot urimelige forretningsmetoder (§ 3-7), på kravet om tillatelse til å yte investeringstjenester (§ 9-1) og på flere regler i kapittel 10, for eksempel om god forretningsskikk (§ 10-9) og rapportering til kunder (§ 10-17).
Kravet rettes mot den som faktisk fikk vinningen, også om det ikke er lovbryteren selv. Kan ikke beløpet dokumenteres, settes det skjønnsmessig. Har et selskap i et konsern fått vinningen, kan morselskapet, og morselskapet høyere opp i konsernet, bli holdt ansvarlig i andre rekke for beløpet. Det skal gis fradrag for beløp den ansvarlige etter dom må betale tilbake til den skadelidte, eller allerede har betalt tilbake og kan godtgjøre. Kommer dommen etter at vinningen er inndratt og den ansvarlige mangler midler, skal den inndratte vinningen gå tilbake til den skadelidte så langt det trengs.
Beslutningen regnes ikke som enkeltvedtak (en vanlig forvaltningsavgjørelse), men deler av forvaltningsloven gjelder likevel. Tilsynet skal sette en frist på inntil to måneder for å vedta. Blir det ikke vedtatt, kan tilsynet gå til sak mot vedkommende innen tre måneder etter at fristen gikk ut. Saken følger tvisteloven, og forliksrådet trenger ikke kobles inn. Tilsynet kan treffe beslutning i ti år etter at overtredelsen opphørte, og fristen avbrytes ved forhåndsvarsel eller beslutning. Et vedtatt krav er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift.
Inndragning er ett av flere virkemidler i kapittel 19. Ved siden av står pålegg om retting (§ 19-7), tvangsmulkt (§ 19-10), forbud mot å ha ledelsesfunksjon (§ 19-8) og midlertidig forbud mot medlemskap på regulert marked (§ 19-9). Inndragning skiller seg ved at den tar den økonomiske gevinsten. Eksempel: et datterselskap i et konsern har oppnådd vinning ved et lovbrudd. Finanstilsynet kan kreve vinningen inndratt fra datterselskapet. Betaler det ikke, kan morselskapet holdes ansvarlig. Får den skadelidte senere dom for erstatning, skal det tas hensyn til beløpet i inndragningskravet.