§ 3-5. Shortsalgforordningen gjelder som norsk lov

Paragrafen gjør EU-reglene om shortsalg til norsk lov. Shortsalg vil si at noen selger verdipapirer de ikke eier på salgstidspunktet, i håp om å kjøpe dem tilbake billigere senere. Forordningen omfatter også visse sider ved kredittapsbytteavtaler, en kontraktstype som brukes til å sikre seg mot at en låntaker ikke betaler. Loven gjengir ikke innholdet selv. Forordningen får i stedet direkte virkning i Norge, med de tilpasningene EØS-avtalen krever.

Andre ledd avklarer hva en henvisning til forordningen i resten av loven betyr. Den peker på forordningen i den versjonen som til enhver tid er gjennomført i Norge. Loven trenger dermed ikke skrives om hver gang forordningen endres. Tredje ledd gir departementet myndighet til å lage utfyllende forskrifter. Departementet kan også endre eller gjøre unntak fra forordningsreglene i en forskrift, når det trengs for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. De konkrete reglene om shortsalg må man derfor lete etter i forordningen og i forskrifter, ikke i selve paragrafen.

§ 3-6 sier at shortsalgforordningens regler om aksjer også skal brukes på egenkapitalbevis, så langt de passer. § 3-2 gjør noe tilsvarende for markedsmisbruksforordningen. Flere senere paragrafer viser hit: § 21-2 om overtredelse av shortsalgforordningen, § 21-15 om straff, § 21-16 om handlinger eller unnlatelser i utlandet og § 19-11 om administrativ inndragning. Titlene tilsier at de handler om følgene av brudd på reglene, men denne kommentaren går ikke inn på innholdet i dem.