§ 3-7. Forbud mot urimelige forretningsmetoder

Paragrafen har et generelt forbud mot urimelige forretningsmetoder når noen handler med finansielle instrumenter. Loven sier ikke hva som er urimelig. Det er en åpen norm, altså en regel som må fylles ut gjennom vurdering i den enkelte sak og gjennom forskrifter. Forbudet retter seg mot alle som handler, ikke bare profesjonelle. Andre ledd stiller i tillegg et krav om god forretningsskikk. Kravet gjelder når noen henvender seg til publikum eller til enkeltpersoner for å få dem til å kjøpe, selge eller tegne verdipapirer, eller på annen måte vil få fart i handelen.

Bestemmelsen gjelder bare finansielle instrumenter som har tilknytning til Norge. Departementet kan gi utfyllende forskrifter. Eksempel: en aktør tar kontakt med enkeltpersoner for å selge dem et instrument. Da må aktøren opptre skikkelig i selve henvendelsen, ikke bare i selve handelen. Kravet i andre ledd knytter seg altså til salgsarbeidet.

Paragrafen står blant reglene om markedsmisbruk og shortsalg. § 3-4 og § 3-4a presiserer regler i markedsmisbruksforordningen, og § 3-5 og § 3-6 handler om shortsalgforordningen. Forbudet i § 3-7 står derimot i selve loven. Paragrafene § 3-8 til § 3-11 er opphevet. Fire senere paragrafer viser hit: § 21-1 om overtredelse av markedsmisbruksforordningen mv., § 21-15 om straff, § 21-16 om handlinger eller unnlatelser i utlandet og § 19-11 om administrativ inndragning. Titlene tilsier at de gjelder følgene av brudd. Denne kommentaren går ikke inn på innholdet i dem.