§ 3-1. Markedsmisbruksforordningen som norsk lov

Paragrafen gjør en EU-forordning om markedsmisbruk til norsk lov. Forordningen (nr. 596/2014) regulerer blant annet innsidehandel og markedsmanipulasjon, jf. § 3-4. Den gjelder som lov i Norge gjennom EØS-avtalen, med de tilpasningene avtalen krever. To senere EU-forordninger, om referanseverdier og om vekstmarkeder for små og mellomstore bedrifter, har gjort endringer i den. Alt dette kommer fram i første ledd.

Andre ledd avklarer hvilken versjon som menes. Hver gang loven nevner markedsmisbruksforordningen, er det forordningen i den form den til enhver tid har, som gjelder. Endrer EU reglene, og Norge tar endringen inn, følger endringen med inn i loven.

Tredje ledd peker ut Finanstilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet, altså den norske myndigheten som fører tilsyn etter forordningen. Tilsynet er også lokal myndighet etter artikkel 22 i forordningen. Henvisningen går til § 19-1, som legger tilsynet med verdipapirforetak, handelsplasser og andre aktører til Finanstilsynet.

Fjerde ledd gir departementet fullmakt til å gi utfyllende forskrifter. Departementet kan blant annet bestemme hvilke meldinger tilsynet skal få når en utsteder venter med å offentliggjøre innsideinformasjon (kursfølsom opplysning som ennå ikke er kjent i markedet). Det kan også endre eller gjøre unntak fra reglene som er tatt inn etter første ledd, når det trengs for å oppfylle Norges plikter etter EØS-avtalen.

Nabobestemmelsene bygger videre på denne. § 3-2 sier at egenkapitalbevis regnes som finansielle instrumenter etter forordningen, og at reglene om aksjer gjelder tilsvarende så langt de passer. § 3-3 handler om personer med ledelsesansvar og meldeplikt, og § 3-4a om innsidelister for utstedere på vekstmarked for små og mellomstore bedrifter. § 3-5 gjør shortsalgforordningen til norsk lov på samme måte. Flere paragrafer lenger bak i loven viser tilbake hit, blant dem § 21-1 om overtredelse av markedsmisbruksforordningen, § 21-15 om straff og § 21-16 om handlinger i utlandet.