Kapittel 3 · Generelle atferdsbestemmelser mv.

Verdipapirhandelloven § 3-1. Markedsmisbruksforordningen som norsk lov

Verdipapirhandelloven·LOV-2007-06-29-75

Lovteksten ordrett

LOV-2007-06-29-75

§ 3-1. Markedsmisbruksforordningen

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 29a forordning (EU) nr. 596/2014 (markedsmisbruksforordningen), som endret ved forordning (EU) 2016/1011 om referanseverdier og forordning (EU) 2019/2115 om å fremme bruken av SMB-vekstmarkeder, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Når det i loven her vises til markedsmisbruksforordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller fjerde ledd.
(3) Finanstilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet, jf. § 19-1, og har stedlig tilsynsmyndighet etter markedsmisbruksforordningen artikkel 22.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og fastsette bestemmelser i forskrift om meldinger som skal sendes til tilsynsmyndigheten i forbindelse med utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon etter markedsmisbruksforordningen artikkel 17 nr. 4 tredje ledd. Departementet kan også gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført etter første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Kilde: Lovdata — Verdipapirhandelloven § 3-1

Hva betyr dette?

Paragrafen gjør en EU-forordning om markedsmisbruk til norsk lov. Forordningen (nr. 596/2014) regulerer blant annet innsidehandel og markedsmanipulasjon, jf. § 3-4. Den gjelder som lov i Norge gjennom EØS-avtalen, med de tilpasningene avtalen krever. To senere EU-forordninger, om referanseverdier og om vekstmarkeder for små og mellomstore bedrifter, har gjort endringer i den. Alt dette kommer fram i første ledd.

Andre ledd avklarer hvilken versjon som menes. Hver gang loven nevner markedsmisbruksforordningen, er det forordningen i den form den til enhver tid har, som gjelder. Endrer EU reglene, og Norge tar endringen inn, følger endringen med inn i loven.

Tredje ledd peker ut Finanstilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet, altså den norske myndigheten som fører tilsyn etter forordningen. Tilsynet er også lokal myndighet etter artikkel 22 i forordningen. Henvisningen går til § 19-1, som legger tilsynet med verdipapirforetak, handelsplasser og andre aktører til Finanstilsynet.

Fjerde ledd gir departementet fullmakt til å gi utfyllende forskrifter. Departementet kan blant annet bestemme hvilke meldinger tilsynet skal få når en utsteder venter med å offentliggjøre innsideinformasjon (kursfølsom opplysning som ennå ikke er kjent i markedet). Det kan også endre eller gjøre unntak fra reglene som er tatt inn etter første ledd, når det trengs for å oppfylle Norges plikter etter EØS-avtalen.

Nabobestemmelsene bygger videre på denne. § 3-2 sier at egenkapitalbevis regnes som finansielle instrumenter etter forordningen, og at reglene om aksjer gjelder tilsvarende så langt de passer. § 3-3 handler om personer med ledelsesansvar og meldeplikt, og § 3-4a om innsidelister for utstedere på vekstmarked for små og mellomstore bedrifter. § 3-5 gjør shortsalgforordningen til norsk lov på samme måte. Flere paragrafer lenger bak i loven viser tilbake hit, blant dem § 21-1 om overtredelse av markedsmisbruksforordningen, § 21-15 om straff og § 21-16 om handlinger i utlandet.

Gratis vurdering

Gjelder denne paragrafen saken din?

Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Gratis vurdering av din sak