§ 66. Utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse
- Uten oppholdstillatelse kan du utvises av flere alternative grunner, blant annet grove lovbrudd og villedende opplysninger.
- Etter andre ledd skal utvisning som hovedregel skje hvis utreisefristen ikke er holdt, eller fristen er utelatt av bestemte grunner.
- Utvisning kan unngås hvis den er uforholdsmessig, jf. § 70.
- Lovbrudd begått under midlertidig tillatelse følger § 67.
§ 66. Utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse
- når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller grenseloven, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90,
- når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt,
- når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:
- når en administrativ myndighet i et Schengenland har truffet en endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller opphold,
- når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd,
- når utlendingens søknad om beskyttelse er nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d, og søkeren også tidligere har fått søknad nektet realitetsbehandlet, og søknaden fremstår som et misbruk av asylsystemet,
- når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller
- når utlendingen har søkt eller har hatt urettmessig opphold med grunnlag i et omgåelsesekteskap, jf. § 40 fjerde ledd og § 120 sjette ledd, og omgåelsen anses som bevisst og grov.
- når utlendingen ikke har overholdt utreisefristen gitt i medhold av § 90 a, eller
- når utlendingen ikke er gitt en utreisefrist
- fordi det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av vedtaket, jf. § 90 a første ledd bokstav a og § 106 d,
- fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs, eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. § 90 a første ledd bokstav b,
- fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot offentlig orden etter § 90 a første ledd bokstav c, eller
- fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser etter § 129 femte ledd.
Paragrafen sier når en person uten oppholdstillatelse kan eller skal utvises. Utvisning (et vedtak om at utlendingen må forlate landet) kan ha flere grunner, og paragrafen har tre ledd. Første ledd gir en adgang til å utvise. Andre ledd sier at utvisning som hovedregel skal skje i bestemte tilfeller. Tredje ledd handler om lovbrudd som ble begått mens personen hadde midlertidig tillatelse.
Første ledd gir en skjønnsmessig adgang. Loven sier «kan utvises», så myndighetene må vurdere saken. Grunnene er alternative, og det holder at én av dem er oppfylt. Eksempler er grove eller gjentatte lovbrudd mot utlendingsloven eller grenseloven, og vesentlig uriktige opplysninger som er gitt med vilje eller grov uaktsomhet. Straff kan også være grunn. Er straffen ilagt i utlandet, må forholdet være mindre enn fem år gammelt. Utelukkelse fra flyktningstatus etter § 31 og omgåelsesekteskap (ekteskap inngått for å skaffe opphold) er også grunner.
Andre ledd gjelder tilfellene der utvisning som hovedregel skal skje. Det første er at personen ikke har reist innen utreisefristen etter § 90a. Det andre er at personen ikke har fått noen frist. Grunnen kan være konkrete holdepunkter for at personen vil unndra seg vedtaket. Fare for unndragelse (§ 106d) vurderes konkret, ut fra en totalvurdering, og generelle erfaringer med unndragelse kan også telle med. Fristen kan også utelates når søknaden er avslått som åpenbart grunnløs, når personen er en trussel mot offentlig orden, eller når personen er en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Unntaket er at utvisning ville være uforholdsmessig, jf. § 70.
Tredje ledd knytter paragrafen til § 67. Ble lovbruddet begått mens personen hadde midlertidig tillatelse, gjelder reglene i § 67 selv om tillatelsen er utløpt når vedtaket treffes. Ettårsfristen i § 67 gjelder da bare hvis personen har søkt om fornyelse og har rett til å bli i landet til søknaden er avgjort, jf. § 61. Personer med permanent tillatelse omfattes av § 68, og norske statsborgere kan ikke utvises, jf. § 69. I stedet for utvisning kan § 70 gi inntil tre års tilleggstid før permanent tillatelse, hvis forholdet faller inn under bokstav a eller h. Utlendingsdirektoratet treffer vedtaket, og politiet forbereder saken, jf. § 72.
Eksempel: En utlending uten tillatelse har fått en utreisefrist, men forlater ikke landet. Loven peker da mot utvisning, med mindre det ville være uforholdsmessig overfor personen eller nærmeste familie.