Straff og innvandringsstatus: hvordan bøter og dommer påvirker oppholdet

Fire steder straff kan få følger for oppholdet

Utlendingsmyndighetene ser på straff når de behandler flere typer saker. Hver har sin egen regel, og de kan utløses av samme dom eller samme bot:

1. Utvisning: du mister tillatelsen og får innreiseforbud.
2. Tilleggstid: du må vente lenger enn vanlig på permanent oppholdstillatelse.
3. Karenstid: du må vente før du kan få statsborgerskap.
4. Berostilling: en søknad om permanent opphold eller statsborgerskap blir liggende mens straffesaken pågår.

I tillegg kommer en følge som ikke handler om selve forholdet: gir du uriktige opplysninger om straff, kan det få egne konsekvenser.

Hvilke reaksjoner som gir følger, og hvilke som ikke gjør det

Ikke alle reaksjoner teller. Utlendingsforskriften kapittel 11 og statsborgerforskriften kapittel 5 sier hva som gir ventetid. De viktigste forskjellene:

• Ubetinget fengsel, betinget fengsel, samfunnsstraff, ungdomsstraff og bot gitt ved dom eller vanlig forelegg gir følger. For statsborgerskap regnes bot og samfunnsstraff etter den subsidiære fengselsstraffen.
• Forenklet forelegg, for eksempel en parkeringsbot eller en vanlig fartsbot, gir ingen tilleggstid og ingen karenstid.
• Påtaleunnlatelse og saker som overføres til konfliktrådet gir heller ingen ventetid.

Når en sak er henlagt, er det ingen straff å legge vekt på. Hvordan forenklet forelegg skiller seg fra vanlig forelegg, står i forskjellen på forenklet og vanlig forelegg.

Utvisning: terskelen avhenger av hvilken tillatelse du har

Reglene om utvisning står i utlendingsloven §§ 66 til 68. Jo sterkere stilling du har i Norge, jo høyere er terskelen.

Uten oppholdstillatelse kan du utvises når du her i riket er ilagt straff for et forhold som kan føre til fengsel. Loven nevner også noen mindre forhold uttrykkelig, blant dem mindre tyveri, som bare straffes med bot.

Med midlertidig tillatelse kan du utvises etter § 67 når du for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff for et forhold som kan gi fengsel i mer enn ett år. Loven lister også enkelte lovbrudd med lavere strafferamme, som trusler og kroppskrenkelse, og alvorlige trafikkforbrytelser.

Med permanent tillatelse er terskelen høyere. Etter § 68 må forholdet kunne gi fengsel i to år eller mer, eller være ett av de listede lovbruddene, og straffen må være mindre enn ett år gammel.

Norske statsborgere kan ikke utvises, og det samme gjelder utlendinger som er født i Norge og senere har bodd her uavbrutt, jf. § 69. For alle andre gjelder at utvisning ikke er lov hvis den vil være uforholdsmessig, etter § 70. Det avgjør forholdets alvor og tilknytningen din til Norge, og hensynet til barn veier tungt. Straff i utlandet kan også gi utvisning, med en tilsvarende terskel og en tidsgrense på fem år.

En utvisning fører til at alle tillatelser opphører når vedtaket er endelig, og innreiseforbudet kan ikke settes kortere enn ett år, jf. § 71.

Permanent opphold: berostilling og tilleggstid

Er du mistenkt eller siktet for et forhold som nevnt i § 66 når du søker om permanent opphold, stilles søknaden i bero. Etter § 62 femte ledd kan den tidligst innvilges når saken er henlagt eller skyldspørsmålet er endelig avgjort.

Blir du dømt eller vedtar et forelegg uten at du utvises, kreves lengre botid. Tilleggstiden står i utlendingsforskriften §§ 11-5 til 11-5c. Noen satser:

• Bot på inntil 3 000 kroner gir seks måneders tilleggstid, inntil 5 000 kroner ett år, og høyere bøter ett til to år.
• Ubetinget fengsel på inntil 90 dager gir to år, inntil seks måneder tre år og inntil ett år fire år.
• Betinget fengsel på inntil ett år gir ett år, og lengre betinget fengsel to år.
• Samfunnsstraff gir ett års tillegg.

Gamle saker faller bort. En bot over tre år gammel gir ingen tilleggstid. Fengsel på inntil seks måneder gir ingen tilleggstid når det er over tre år siden dommen, og lengre fengsel ingen når det er over ti år siden løslatelsen. Tiden du soner, teller ikke som botid.

Statsborgerskap: karenstid

Statsborgerloven § 7 krever at du ikke er ilagt straff, eller at du har utholdt karenstid. Karenstiden regnes fra endelig dom, eller fra den dagen du vedtok et forelegg, og straffen må være gjennomført før du har rett til statsborgerskap, jf. § 9. Lengden følger en tabell i statsborgerforskriften § 5-1, og den er mye strengere enn tilleggstiden for permanent opphold:

• Fengsel eller subsidiær fengselsstraff på 10 til 15 dager: 2,5 år.
• Inntil 90 dager: 5 år.
• Inntil seks måneder: 6,5 år.
• Inntil ett år: 8 år.

Har du flere dommer eller forelegg, legges det til halvparten av karenstiden for hver av de andre. Den samlede karenstiden kan ikke bli mer enn det dobbelte av den som utløper sist. Behandlingen av en statsborgersøknad kan også stilles i bero mens du er under etterforskning for et forhold som kan få betydning, jf. statsborgerloven § 30. Mer om hvordan bot og statsborgerskap henger sammen står i bot som utlending og statsborgerskap.

Fornyelse og straff i utlandet

Straff kan få betydning lenge før du søker permanent opphold. Utlendingsloven § 61 sier at du har rett til fornyelse av en midlertidig tillatelse hvis grunnlaget fortsatt er til stede, men ikke hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å nekte deg opphold etter andre regler i loven. Det kan være en straff som også kunne ha gitt utvisning. Hvor mye en sak veier, vurderes konkret etter forholdets alvor og tilknytningen din til Norge, og utvisning er ikke lov hvis den er uforholdsmessig.

Dom i et annet land teller også. Utvisning er mulig når du for mindre enn fem år siden har sonet eller er ilagt straff i utlandet for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengsel, med høyere terskler for den som har midlertidig eller permanent tillatelse. For statsborgerskap beregnes karenstiden etter tabellen også for utenlandske reaksjoner, men lengden kan ikke bli større enn den øvre strafferammen for tilsvarende forhold i Norge, jf. statsborgerforskriften § 5-4. En utlending som soner i Norge, kan i visse tilfeller overføres til soning i hjemlandet etter lov om overføring av domfelte, og det er et eget spørsmål som ikke endrer utvisningsreglene.

Uriktige opplysninger om straff

UDI og politiet kan innhente opplysninger om straff selv. Gir du mot bedre vitende uriktige opplysninger, eller fortier du forhold av vesentlig betydning, kan tillatelsen tilbakekalles etter § 63. Å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger kan også være straffbart.

Kort oppsummert

• Straff kan gi utvisning, tilleggstid for permanent opphold, karenstid for statsborgerskap og berostilling av søknader.
• Forenklet forelegg, påtaleunnlatelse og konfliktråd gir ingen ventetid, mens bot ved dom eller vanlig forelegg, og fengsel, gjør det.
• Terskelen for utvisning er lavest uten tillatelse, høyere med midlertidig og høyest med permanent tillatelse, og utvisning må være forholdsmessig.
• Karenstiden for statsborgerskap er lengre enn tilleggstiden for permanent opphold, og begynner ved subsidiær fengselsstraff på ti dager.
• Straff og oppholdstillatelse henger sammen på flere måter, så svar riktig på spørsmål om straff.