§ 67. Utvisning ved midlertidig oppholdstillatelse
- Med midlertidig tillatelse kan du utvises ved straff for forhold med strafferamme over ett år, ved bestemte lovbrudd, utelukkelse fra flyktningstatus og alvorlige trafikkbrudd.
- Straffegrensene er fem år bakover for utlandet og ett år for Norge.
- Lovbrudd fra før tillatelsen kan gi utvisning etter to av grunnene i § 66.
§ 67. Utvisning av utlendinger som har midlertidig oppholdstillatelse
- når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt,
- når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år,
- når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:
- § 168 (brudd på oppholds- og kontaktforbud)
- § 182 første ledd (opptøyer)
- § 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted)
- § 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse)
- § 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring)
- § 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven)
- § 263 (trusler)
- § 271 første ledd (kroppskrenkelse)
- § 297 (seksuell handling uten samtykke)
- § 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke)
- § 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år)
- § 306 (avtale om møte for å begå seksuelt overgrep)
- § 374 første punktum (grovt uaktsomt bedrageri)
- § 380 (grovt uaktsomt skattesvik)
- når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd,
- når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene, eller
- når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff for alvorlig overtredelse av én eller flere bestemmelser i vegtrafikkloven, og utlendingen ble dømt til ubetinget fengselsstraff, den straffbare handlingen skapte særlig stor fare for andre trafikanter eller for allmennheten, eller utlendingen er straffet for flere lovovertredelser som kan føre til tap av retten til å føre motorvogn, eller for flere tilfeller av kjøring uten førerrett.
Paragrafen gjelder utvisning av personer med midlertidig oppholdstillatelse. Utvisning er en adgang, ikke et påbud. Terskelen ligger mellom de to nabobestemmelsene. For personer uten tillatelse (§ 66) holder det at forholdet kan gi fengsel. Her må strafferamma være over ett år, og for personer med permanent tillatelse (§ 68) to år eller mer.
Straffegrunnene har to tidsgrenser. Har personen fått straff i utlandet, må forholdet være mindre enn fem år gammelt. Har straffen kommet i Norge, er grensen kortere, nemlig ett år. Samme ettårsgrense gjelder for en rekke navngitte lovbrudd i straffeloven, blant annet trusler og kroppskrenkelse. I tillegg kan personer utvises som er utelukket fra flyktningstatus etter § 31. En egen gruppe er alvorlige trafikkbrudd. Da kan for eksempel en dom på ubetinget fengsel eller flere tilfeller av kjøring uten førerrett gi grunnlag.
Andre ledd gjelder lovbrudd fra før personen fikk midlertidig tillatelse. Da gjelder to av grunnene i § 66 første ledd tilsvarende, bokstav b og c. Det samme gjelder et sammenhengende lovbrudd som delvis pågikk mens personen var uten tillatelse, når personen ikke søkte om fornyelse med rett til å bli til søknaden er avgjort. Retten til å bli følger av § 61.
Forholdsmessighetskravet i § 70 gjelder også her. Utvisning kan ikke besluttes hvis den er uforholdsmessig overfor personen eller nærmeste familie, og i saker som berører barn er barnets beste et grunnleggende hensyn. Når vedtaket er endelig, opphører gyldige tillatelser, jf. § 71. Utlendingsdirektoratet treffer vedtaket, og politiet forbereder saken, jf. § 72. Norske statsborgere kan ikke utvises, jf. § 69.
Eksempel: En person med midlertidig tillatelse blir dømt i Norge for et av de navngitte lovbruddene. Er dommen fersk nok etter lovens tidsgrense, kan utvisning vurderes, men forholdsmessigheten må også prøves.