Utvisning fra Norge: grunnlag, forholdsmessighet og innreiseforbud

Hva utvisning er, og hvem som kan utvises

Utvisning er et vedtak etter utlendingsloven om at en utlending skal forlate Norge, kombinert med et forbud mot å komme tilbake i en periode. Det er forbudet som skiller utvisning fra bortvisning, som bare pålegger deg å reise.

Bare utlendinger kan utvises. En norsk statsborger kan aldri utvises fra Norge, uansett hva vedkommende har gjort. Har du dobbelt statsborgerskap og ett av dem er norsk, er du vernet.

Når et vedtak om utvisning blir endelig, faller alle tillatelser du har, bort, jf. utlendingsloven § 71. Det gjelder også permanent oppholdstillatelse. Du kan heller ikke få ny tillatelse så lenge innreiseforbudet gjelder.

Grunnlagene for utvisning fra Norge etter type tillatelse

Loven skiller mellom tre grupper, og terskelen stiger med hvor sterk tillatelse du har.

Har du ingen oppholdstillatelse, gjelder utlendingsloven § 66. Du kan utvises hvis du grovt eller gjentatte ganger har brutt utlendingsloven, for eksempel ved ulovlig opphold eller arbeid uten tillatelse. Andre grunnlag er at du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige opplysninger, eller at du er ilagt straff i Norge for et forhold som kan gi fengsel. Også enkelte mindre lovbrudd, som mindre tyveri og mindre bedrageri, er nevnt. Har du ikke reist innen utreisefristen du har fått, skal du utvises med mindre det er uforholdsmessig.

Har du midlertidig oppholdstillatelse, gjelder § 67. Brudd på utlendingsloven er da ikke nok alene. Utvisning krever i hovedsak at du for mindre enn ett år siden er straffet for et forhold med strafferamme på mer enn ett år, eller for et av lovbruddene som er listet opp, som trusler, kroppskrenkelse og grove brudd på vegtrafikkloven.

Har du permanent oppholdstillatelse, gjelder § 68. Strafferammen må da være minst to år, og listen over enkeltlovbrudd er kortere.

For alle tre gruppene er overtredelse av straffeloven kapittel 18 om terror et eget grunnlag. Straff i utlandet kan også gi utvisning, med en tidsfrist på fem år.

EØS-borgere og familiemedlemmene deres har et sterkere vern etter § 122. De kan bare utvises når personlig atferd er en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Etter § 126 kan enhver utlending også utvises av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Les mer om tersklene i artikkelen om utvisning etter straffedom.

Forholdsmessighet: når utvisning ikke kan vedtas

Selv om det finnes et grunnlag, kan utvisning ikke vedtas hvis den vil være et uforholdsmessig tiltak overfor deg eller de nærmeste familiemedlemmene, jf. utlendingsloven § 70. Vurderingen har to sider. På den ene siden står hvor alvorlig forholdet er. På den andre står tilknytningen din til Norge.

Momenter som trekker mot utvisning, er blant annet:

• lang botid, særlig hvis du kom som barn,
• ektefelle, samboer eller barn i Norge,
• svak tilknytning til hjemlandet,
• alvorlig sykdom og
• at forholdet ligger langt tilbake i tid.

Jo mer alvorlig forholdet er, desto mer skal til for at utvisning blir uforholdsmessig. Ved alvorlig vold eller narkotikakriminalitet veier familiebånd ofte mindre enn ved et kortvarig ulovlig opphold.

Når saken berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Utlendingsforskriften § 14-1 sier at den som har vært her ulovlig eller arbeidet ulovlig i mindre enn to år, som hovedregel ikke skal utvises når vedkommende har barn i Norge og fyller vilkårene for familieinnvandring med barnet eller den andre forelderen.

For enkelte brudd på utlendingsloven kan UDI i stedet for utvisning gi inntil tre års tilleggstid. Det betyr at du må vente lenger før du kan få permanent oppholdstillatelse.

Innreiseforbudet: varighet og Schengen

Utvisningen gir et innreiseforbud som kan være tidsbegrenset eller varig, men aldri kortere enn ett år, jf. § 71. Etter utlendingsforskriften § 14-2 settes det etter en helhetsvurdering til to år, fem år, ti år eller varig. Ved utvisning for brudd på utlendingsloven, som ulovlig opphold, kan forbudet settes til ett, to eller fem år.

Har du barn i Norge som du har bodd med eller hatt jevnlig samvær med, skal innreiseforbudet som hovedregel ikke gjøres varig. Ved utvisning for brudd på utlendingsloven skal det da som hovedregel ikke være lenger enn to år.

Forbudet gjelder Norge, og for borgere av land utenfor EU og EØS kan UDI bestemme at det gjelder hele Schengen. Du blir da registrert i Schengen informasjonssystem (SIS). Forbudet løper fra den dagen du forlater området utreiseplikten gjelder for. Det kan oppheves etter søknad hvis nye omstendigheter tilsier det. Se også artikkelen om innreiseforbuddommen.

Saksgangen: forhåndsvarsel, vedtak og klage

Politiet forbereder utvisningssaken, og UDI fatter vedtaket, jf. § 72. Før vedtaket skal du få et skriftlig forhåndsvarsel som forklarer hvorfor utvisning vurderes, og en frist til å uttale deg. Det følger av forvaltningsloven § 16 og utlendingsforskriften § 14-5. Ved straffesaker kan forhåndsvarselet komme så snart det er tatt ut tiltale.

I de fleste utvisningssaker har du rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, jf. § 92. Unntaket er blant annet utvisning på grunn av straff, der retten avhenger av forskriften.

Får du vedtak om utvisning, kan du klage innen tre uker. Klagen går til UDI, som kan endre vedtaket, og ellers til Utlendingsnemnda (UNE). Har du oppholdstillatelse, kan vedtaket ikke iverksettes før det er endelig. Har du ikke tillatelse, kan vedtaket som hovedregel iverksettes straks, og du må be om utsatt iverksetting hvis du vil vente på klagen i Norge, jf. § 90 c.

Utvisning betyr ikke at du kan sendes hvor som helst. Etter § 73 kan ingen sendes til et område der de risikerer forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling.

Etter at vedtaket er endelig

Et endelig vedtak gir deg plikt til å forlate Norge innen utreisefristen, som normalt er mellom sju og tretti dager, jf. § 90 a. Reiser du ikke selv, kan politiet sende deg ut med tvang (uttransport). Du må registrere utreisen ved grensekontrollen, slik at det er klart fra hvilken dag innreiseforbudet løper.

Reiser du inn igjen mens forbudet gjelder, er det straffbart etter § 108. Det kan også gi en ny og lengre utvisning.

Vil du tilbake før tiden, må du søke om å få forbudet opphevet etter at du har reist. UDI opplyser at borgere av land utenfor EU og EØS vanligvis kan søke etter to år, og EU- og EØS-borgere etter ett år. Når særskilte omstendigheter foreligger, kan du også få adgang til et kortvarig besøk uten at forbudet oppheves, men som regel ikke før to år etter utreisen.

Kort oppsummert

• Utvisning fra Norge gir et innreiseforbud på minst ett år, og opphever alle tillatelser du har.
• Terskelen avhenger av tillatelsen: lavest uten tillatelse, høyere med midlertidig og høyest med permanent tillatelse.
• Utvisning kan ikke vedtas hvis den er uforholdsmessig overfor deg eller nærmeste familie, og barnets beste skal veie tungt.
• Innreiseforbudet settes etter en helhetsvurdering og kan gjelde hele Schengen.
• Du skal få forhåndsvarsel, kan klage til UNE innen tre uker, kan aldri sendes til et område der du risikerer tortur, og som hovedregel ikke dit der du risikerer forfølgelse.