§ 68. Utvisning ved permanent oppholdstillatelse
§ 68. Utvisning av utlendinger som har permanent oppholdstillatelse
- når utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i to år eller mer. Tilsvarende gjelder ved en ilagt særreaksjon som følge av et straffbart forhold som nevnt,
- når utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, eller for overtredelse av et av følgende straffebud i straffeloven:
- § 182 første ledd (opptøyer)
- § 189 (ulovlig bevæpning på offentlig sted)
- § 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse)
- § 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring)
- § 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven)
- § 263 (trusler)
- § 297 (seksuell handling uten samtykke)
- § 298 (seksuelt krenkende atferd offentlig eller uten samtykke)
- § 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år)
- § 306 (avtale om møte for å begå seksuelt overgrep)
- § 374 første punktum (grovt uaktsomt bedrageri)
- når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd, eller
- når utlendingen er utelukket fra rett til anerkjennelse som flyktning etter § 31 første ledd bokstav a til c, annet eller tredje ledd, eller ville blitt det ved en vurdering etter disse bestemmelsene.
Paragrafen gjelder utvisning av personer med permanent oppholdstillatelse. Også her er utvisning en adgang, ikke et påbud. Terskelen er høyere enn for midlertidig tillatelse etter § 67. Det gjelder både strafferammen og lista over lovbrudd.
For straff i utlandet gjelder en femårsgrense bakover, og forholdet må kunne gi fengsel i to år eller mer etter norsk rett. For straff i Norge er grensen ett år, med samme krav til strafferamme. De navngitte lovbruddene i straffeloven er færre enn i § 67. Trusler og seksuell handling uten samtykke er med. Brudd på oppholds- og kontaktforbud, kroppskrenkelse og grovt uaktsomt skattesvik er nevnt i § 67, men ikke her. Personer som er utelukket fra flyktningstatus etter § 31, kan også utvises.
Andre ledd gjelder handlinger fra tiden før personen fikk permanent tillatelse. Da gjelder utvisningsgrunnene i § 67 tilsvarende, med de bokstavene loven peker på, og hele andre ledd i § 67. Også lovbrudd som hang sammen og begynte før tillatelsen, faller inn under dette. Den permanente statusen stanser altså ikke automatisk en utvisning for eldre forhold.
Utvisningen må også tåle forholdsmessighetsvurderingen i § 70. Den ser på forholdets alvor og tilknytningen til Norge, og på virkningen for nærmeste familie. Norske statsborgere kan ikke utvises, jf. § 69. Et endelig vedtak gjør at gyldige tillatelser opphører, jf. § 71. Utlendingsdirektoratet avgjør, og politiet forbereder saken, jf. § 72.
Eksempel: To personer har begått samme forhold, med en strafferamme som ligger mellom grensene i § 67 og § 68. Den ene har midlertidig og den andre permanent tillatelse. Bare den første kan utvises på dette grunnlaget, forutsatt at de andre vilkårene er oppfylt.