Ulovlig opphold i Norge: konsekvenser og muligheter

Når oppholdet blir ulovlig

Hovedregelen står i utlendingsloven § 55. Vil du være i Norge i mer enn tre måneder, må du ha oppholdstillatelse. Vil du jobbe, må du ha en tillatelse som gir rett til arbeid, selv om oppholdet er kortere. Tid i andre Schengen-land regnes med. For de fleste som kommer på visum eller visumfritt, betyr det høyst 90 dager i løpet av 180 dager.

Oppholdet blir ulovlig blant annet når

• visumet eller den visumfrie tiden er brukt opp,
• en oppholdstillatelse har gått ut uten at du har søkt om fornyelse som gir rett til å bli,
• du har fått endelig avslag og utreisefristen er ute, eller
• du er utvist og ikke har reist.

Mange havner i ulovlig opphold uten å ha planlagt det, for eksempel fordi de glemte å søke fornyelse i tide. Andre blir værende med vilje etter et avslag. Reglene er de samme, men hvordan myndighetene reagerer, kan avhenge av hvor lenge oppholdet har vart og hvorfor.

Konsekvenser av ulovlig opphold i Norge

Den første konsekvensen er utreiseplikt. Får du et vedtak, skal du som regel få en frist på mellom sju og tretti dager til å reise. Reiser du ikke, kan politiet sende deg ut med tvang og pågripe deg hvis det er fare for at du vil unndra deg.

Den andre er utvisning. Etter utlendingsloven § 66 kan en utlending uten oppholdstillatelse utvises hvis hun grovt eller gjentatte ganger har brutt utlendingsloven. Langvarig ulovlig opphold og arbeid uten tillatelse er typiske eksempler. Har du ikke reist innen en utreisefrist, er hovedregelen at du skal utvises. Utvisningen gir et innreiseforbud for Norge og resten av Schengen, og etter utlendingsforskriften § 14-2 er forbudet ved slike brudd normalt ett, to eller fem år. Utvisning skal likevel ikke skje hvis det er uforholdsmessig, særlig når du har barn i Norge.

Den tredje er straff. Brudd på kravet om oppholdstillatelse kan etter utlendingsloven § 108 straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Straff og utvisning er to ulike reaksjoner, og du kan få begge.

Ulovlig opphold får også følger i hverdagen. Du har ikke lov til å jobbe. En arbeidsgiver som bruker deg som arbeidskraft, kan selv straffes. Du kan bli registrert som utflyttet i folkeregisteret, og uten lovlig opphold kan du normalt ikke gifte deg i Norge, fordi ekteskapsloven § 5a krever lovlig opphold. Lang tid uten tillatelse kan også gjøre det vanskeligere å få tillatelse senere.

Rettigheter du har selv uten lovlig opphold

Ulovlig opphold betyr ikke at du står uten rettigheter. En egen forskrift om helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold gir alle som oppholder seg i Norge rett til

• øyeblikkelig hjelp, det vil si hjelp i akutte situasjoner,
• helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for død, varig sterkt nedsatt funksjon, alvorlig skade eller sterke smerter,
• nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, og
• smittevernhjelp.

Barn under 18 år har i tillegg rett til nødvendig helsehjelp fra kommunen og fra sykehuset. Voksne som ikke klarer seg selv, har rett til nødvendige omsorgstjenester inntil de har plikt til å forlate landet.

Barn har også rett til skole. Etter opplæringslova § 2-1 har barn rett til grunnskoleopplæring når de trolig skal være i Norge i mer enn tre måneder. Loven stiller ikke krav om lovlig opphold.

Du har dessuten rett til å søke beskyttelse, og du har vern mot å bli sendt til et land der du risikerer forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling. Den som gir humanitær hjelp, for eksempel mat, husly for en natt eller helsehjelp, straffes som hovedregel ikke for å ha hjulpet deg.

Muligheter for å få lovlig opphold

Hovedregelen i utlendingsloven § 56 er at første gangs oppholdstillatelse skal være gitt før du reiser inn. Søker du fra Norge mens du er her ulovlig, blir søknaden som regel avslått bare av den grunn. Det gjelder for eksempel familieinnvandring med en kjæreste eller ektefelle her.

Det finnes noen unntak:

Beskyttelse (asyl) kan du alltid søke om i Norge. Regelen om å søke fra utlandet gjelder ikke for asyl. Søknaden vurderes ut fra om du risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep hvis du reiser hjem.

Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn kan gis i spesielle tilfeller, for eksempel ved alvorlig sykdom eller særlig sårbare barn. Terskelen er høy, og spørsmålet vurderes ofte i forbindelse med en asylsak.

Myndighetene kan også i enkelttilfeller gjøre unntak fra kravet om å søke fra utlandet når sterke rimelighetsgrunner tilsier det.

Har du barn i Norge og har vært her ulovlig i mindre enn to år, sier utlendingsforskriften § 14-1 at du som hovedregel ikke skal utvises på dette grunnlaget hvis du bor med barnet og fyller vilkårene for familieinnvandring. Det gir ikke tillatelse i seg selv, men kan holde døren åpen for en søknad.

Å reise ut på egen hånd

Har du ikke noe grunnlag for å bli, er det som regel best å reise før myndighetene treffer et vedtak om utvisning. Du unngår da innreiseforbud, og du kan få støtte gjennom UDIs ordning for assistert retur, også om du aldri har hatt en sak hos UDI. Ta vare på bevis for at du har reist ut, for eksempel boardingkort og stempel i passet.

Har du derimot fått et vedtak med utreisefrist, er det viktigste å reise innen fristen. Etter fristen er utvisning hovedregelen.

Blir du stanset av politiet før du har reist, skal du som regel få et skriftlig forhåndsvarsel før UDI vedtar utvisning. Utlendingsforskriften § 14-5 sier at varselet skal oppgi det faktiske og rettslige grunnlaget for saken, og at du skal få en rimelig frist til å svare. Bruk fristen. Opplysninger om barn, familie, helse og hvor lenge du har vært her, er det UDI trenger for å vurdere om utvisning er uforholdsmessig. Et vedtak om utvisning kan påklages til UNE (Utlendingsnemnda).

Kort oppsummert

• Ulovlig opphold i Norge oppstår når visum, visumfri tid eller tillatelse er ute og du ikke har rett til å bli.
• Konsekvensene er utreiseplikt, mulig uttransport, utvisning med innreiseforbud i Schengen og eventuelt bot.
• Du har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente, og barn har rett til helsehjelp og skole.
• Søknader om opphold må som hovedregel sendes fra utlandet, men asyl kan alltid søkes i Norge.
• Å reise selv før et utvisningsvedtak gir best mulighet til å komme lovlig tilbake senere.