§ 40. Oppholdstillatelse for ektefeller

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Ektefelle til en referanseperson med norsk eller nordisk statsborgerskap, permanent opphold eller kollektiv beskyttelse har rett til tillatelse.
Begge må være over 18 år, og 24-årskravet kan gjelde.
Tillatelse kan nektes ved ekteskap inngått for å få opphold, fare for mishandling og flergifte.

Lovteksten ordrett

En søker som er ektefelle til en referanseperson, jf. § 39, har rett til oppholdstillatelse når referansepersonen er:

norsk eller nordisk statsborger som er bosatt eller skal bosette seg i riket,
utlending med permanent oppholdstillatelse i riket,
utlending som har eller får lovlig opphold i riket med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller
utlending som har oppholdstillatelse etter bestemmelsen i § 34 uten at ordningen med kollektiv beskyttelse har opphørt.

Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter første ledd at begge parter er over 18 år, med mindre partene er omfattet av 24-årskravet, jf. § 41 a.

Med mindre særskilte omstendigheter tilsier noe annet, er det et vilkår at ektefellene skal bo sammen.

Oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren.

En søker som ikke har felles barn med referansepersonen og ikke har levd i et etablert samliv med referansepersonen i utlandet eller i Norge, kan nektes oppholdstillatelse dersom det er mest sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Tilsvarende gjelder særkullsbarn som søker familiegjenforening med en forelder som har fått oppholdstillatelse uten at forelderen har felles barn med referansepersonen eller har levd i et etablert samliv med referansepersonen i utlandet eller i Norge. Kongen kan gi nærmere regler om bestemmelsens anvendelse i forskrift.

Oppholdstillatelse til særkullsbarn som nevnt i femte ledd skal som hovedregel nektes dersom referansepersonen (forelderens ektefelle) i løpet av de siste 10 årene er domfelt for overtredelse av straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd og den straffbare handlingen var begått mot et barn under 18 år, med mindre særlige grunner tilsier at oppholdstillatelse likevel bør gis. Oppholdstillatelse kan også nektes dersom det er grunn til å frykte at særkullsbarnet vil bli utsatt for seksuelle overgrep. Dersom forelderens ektefelle er mistenkt eller siktet for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, skal søknaden stilles i bero. Kongen kan gi nærmere regler om bestemmelsens anvendelse i forskrift.

Dersom referansepersonen får opphold i riket etter å ha inngått ekteskap med flere, kan bare én av de ektede få oppholdstillatelse. Dersom referansepersonen allerede er gift med en person som er bosatt i riket, kan oppholdstillatelse etter denne paragrafen ikke gis. Dersom referansepersonen tidligere har vært gift med en annen, og det fremstår som mest sannsynlig at de tidligere ektefellene akter å fortsette samlivet, kan oppholdstillatelse nektes.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 40

Hva betyr dette?

Paragrafen gir en ektefelle rett til oppholdstillatelse når referansepersonen (den ektefellen søkeren skal gjenforenes med, jf. § 39) har en av de statusene loven peker ut. Det gjelder norske og nordiske borgere som bor eller skal bo her, og utlendinger med permanent tillatelse eller en tillatelse som kan gi permanent opphold. Referansepersoner med kollektiv beskyttelse etter § 34 er også med, så lenge ordningen ikke er avsluttet.

Begge parter må være over 18 år, med mindre 24-årskravet i § 41a gjelder. Det kravet innebærer som utgangspunkt at begge har fylt 24, men det finnes unntak, blant annet når ekteskapet ble inngått før referansepersonens innreise. Unntak kan også gjøres hvis det er åpenbart at ekteskapet er frivillig. Ektefellene skal som hovedregel bo sammen, men særlige forhold kan gi rom for unntak.

Loven åpner for å nekte tillatelse i flere situasjoner. For det første kan den nektes hvis det er mest sannsynlig at hovedformålet med ekteskapet var å skaffe søkeren opphold i Norge. For det andre gjelder det søkere som verken har felles barn med referansepersonen eller har levd i et etablert samliv med vedkommende: her kan tillatelse nektes hvis det er mest sannsynlig at søkeren eller søkerens særkullsbarn (barn fra tidligere forhold) vil bli «mishandlet eller grovt utnyttet». For det tredje gjelder særkullsbarn: de skal som hovedregel nektes tillatelse hvis forelderens ektefelle de siste ti årene er domfelt for seksuallovbrudd mot barn under 18 år, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Er ektefellen mistenkt eller siktet for et forhold som kan få betydning, stilles søknaden i bero.

Flergifte er regulert for seg. Har referansepersonen fått opphold etter å ha giftet seg med flere, kan bare én av ektefellene få tillatelse. Er referansepersonen allerede gift med en som bor i Norge, kan tillatelse ikke gis. Har referansepersonen tidligere vært gift med en annen, og det er mest sannsynlig at referansepersonen og den tidligere ektefellen vil ta opp samlivet igjen, kan tillatelse nektes.

Paragrafen har mange tilstøtende regler. § 40a stiller i visse tilfeller krav om at referansepersonen har arbeidet eller studert i Norge i fire år. § 41 gjelder samboere, og § 42 barn. Etter titlene å dømme regulerer § 48 opphold for å inngå ekteskap, § 53 fortsatt opphold på selvstendig grunnlag, og § 85 vandelsopplysninger i saker om familieinnvandring, med henvisning til § 40 femte og sjette ledd. § 66 om utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse viser også hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →