§ 40a. Fireårskravet for referansepersonen ved familieinnvandring

Paragrafen setter et ekstra krav for ektefeller til visse referansepersoner. Har referansepersonen fått opphold på et grunnlag som asyl (§ 28) eller sterke menneskelige hensyn (§ 38), må vedkommende ha vært i jobb eller under utdanning i landet i fire år før ektefellen kan få tillatelse etter § 40. Kravet gjelder også for referansepersoner med kollektiv beskyttelse etter § 34, overføringsflyktninger etter § 35 tredje ledd og flere andre grupper, blant dem de som selv har fått opphold som familiemedlem.

Kravet har unntak. Det gjelder ikke hvis ekteskapet var inngått eller barn unnfanget før referansepersonen kom til Norge, eller hvis ekteskapet eller unnfangelsen skjedde mens begge hadde oppholdstillatelse i landet. Dessuten kan det gjøres unntak når særlige grunner taler for det, og loven nevner uttrykkelig hensynet til familiens enhet. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.

Hva slags tillatelser dette dreier seg om, framgår av de paragrafene som kravet viser til. Asyl etter § 28 gis til den som anerkjennes som flyktning. Kollektiv beskyttelse etter § 34 er en midlertidig tillatelse for personer i en massefluktsituasjon. Overføringsflyktninger etter § 35 får først en tillatelse som varer til Utlendingsdirektoratet har avgjort saken. Tillatelse etter § 38 gis ved sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. For permanent opphold viser § 62 at den som har tillatelse etter § 28 eller § 38 må ha fem års botid med en tillatelse som kan gi permanent opphold, mot tre år ellers.

Kravet gjelder for tillatelse etter § 40. Der er ektefellens rett til tillatelse regulert, og referansepersonen er definert i § 39. § 41 om samboere og § 41a om 24-årskravet hører til samme kapittel. Ifølge tittelene viser både § 41 om samboere og § 48 om opphold for å inngå ekteskap tilbake til denne paragrafen.