Inntektskravet ved familieinnvandring forklart

Hvorfor det finnes et inntektskrav

Utlendingsloven § 58 sier at det stilles krav om underhold for at en oppholdstillatelse skal gis. Underhold betyr her at familien skal klare seg på egen inntekt uten å være avhengig av stønader fra det offentlige. Selve loven er kort. De nærmere reglene, beløpene og unntakene står i utlendingsforskriften og i UDIs retningslinjer.

Kravet gjelder referansepersonen. Det er personen som bor i Norge og som søkeren skal komme til, for eksempel en norsk kvinne som vil hente ektemannen sin, eller en arbeidsinnvandrer som vil ha barna hit. Søkeren er den som skal få tillatelsen.

Det er referansepersonens økonomi UDI ser på. Søkerens inntekt kan bare regnes med hvis søkeren allerede har lovlig arbeid i Norge.

Inntektskrav familieinnvandring: de to delene

UDI vurderer to ting, og begge må normalt være oppfylt.

Fremtidig inntekt. Det må være sannsynlig at referansepersonen vil tjene minst 3,2 G før skatt i minst ett år etter at UDI har fattet vedtak. Som dokumentasjon brukes arbeidsavtale og lønn som arbeidsgiver har meldt inn til Skatteetaten. UDI kan senere be om dokumentasjon på at inntekten faktisk ble så høy det første året familiemedlemmet var i Norge.

Inntekt i fjor. Referansepersonen må også ha hatt en inntekt på minst 3,2 G året før. Her regnes det med gjennomsnittlig grunnbeløp for det aktuelle året. UDI bruker det siste skatteoppgjøret som foreligger. Er skatteoppgjøret for fjoråret ikke klart, brukes året før.

For søknader registrert fra 1. februar 2025 var kravet til fjorårets inntekt 2,7 G dersom UDI behandlet saken før 1. februar 2026. For saker som behandles fra og med 1. februar 2026, er kravet 3,2 G også for fjoråret.

Inntekten må dessuten holde seg over kravet helt til vedtaket er fattet. Mister referansepersonen jobben mens saken er til behandling, kan det føre til avslag.

Beløpet og grunnbeløpet

Kravet er satt som en andel av grunnbeløpet, ikke som et fast kronebeløp. Grunnbeløpet (G) er et beløp i folketrygden som justeres hvert år, se hva grunnbeløpet G er. UDI justerer kravet til fremtidig inntekt i mai, når G endres, og kravet til fjorårets inntekt i januar. Det gjeldende kronebeløpet står på UDIs nettsider.

Søknader som ble registrert og betalt før 1. februar 2025, følger den gamle regelen på 2,7 G. Det samme gjelder fornyelse når den første søknaden ble levert før denne datoen.

Hva som teller som inntekt, og hva som ikke gjør det

Disse inntektene kan regnes med:

• lønn fra arbeid, meldt inn til Skatteetaten
• sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden
• uføretrygd og alderspensjon
• andre varige pensjoner og faste periodiske utbetalinger, for eksempel fra forsikring
• lån og stipend knyttet til utdanning
• søkerens inntekt, hvis søkeren allerede har lovlig arbeid i Norge

Dagpenger regnes ikke med som fremtidig inntekt, men kan i noen tilfeller regnes med som inntekt i fjor.

Disse pengene holdes derimot utenfor:

• økonomisk sosialhjelp
• bostøtte
• arbeidsavklaringspenger (AAP) og dagpenger som fremtidig inntekt
• stønader du får fordi du har barn, som barnetrygd og kontantstøtte
• engangsstønad ved fødsel
• egne sparepenger på konto
• introduksjonsstønad mottatt etter 1. januar 2021

At sosialhjelp ikke teller, betyr ikke at den som har fått sosialhjelp, er utestengt. Inntektskravet må bare nås med andre inntekter. Tidligere fantes det et eget vilkår om at referansepersonen ikke kunne ha fått sosialhjelp det siste året før vedtaket. Det vilkåret er opphevet.

Når inntekten varierer eller du er selvstendig

Noen har inntekt som går opp og ned fra år til år, for eksempel bønder eller fiskere. Da kan UDI godta at inntekten var lav ett år, hvis gjennomsnittet over flere år er høyt nok.

Selvstendig næringsdrivende har ikke lønnsslipper. UDI har en egen fremgangsmåte for å vurdere inntekten deres og bygger blant annet på skattemeldingen med næringsoppgave og på regnskap. Skatteoppgjøret for næringsdrivende er klart tidligst i august, så den som vil ha vurdert fjorårets inntekt tidligere, må sende inn skattemeldingen selv.

Grupper med egne regler

Kravet er ikke likt for alle. Noen eksempler fra UDIs oversikt:

• Har referansepersonen arbeidstillatelse, for eksempel som faglært, gjelder det ikke krav til inntekt i fjor, bare til fremtidig inntekt.
• Har referansepersonen beskyttelse (asyl) og søkeren er ektefelle, samboer eller barn under 18 år, gjelder det ikke inntektskrav når søknaden leveres innen fristene UDI har satt og referansepersonen har hatt beskyttelse i under ett år.
• Er referansepersonen under 18 år, gjelder det ikke inntektskrav.
• Studenter som har tatt minst 60 studiepoeng siste år, slipper kravet til fjorårets inntekt, og UDI godtar normalt en lavere fremtidig inntekt.
• Pensjonister og uføre har egne beløpsgrenser knyttet til pensjonen eller uføretrygden.
• Søker du for et barn som er født i Norge, og søknaden leveres innen ett år etter fødselen, gjelder det ikke inntektskrav.

Unntak: stor formue og sterke menneskelige hensyn

Har referansepersonen en formue som er større enn gjelden, kan UDI se helt eller delvis bort fra inntektskravet. Det forutsetter at forholdet er klart frivillig, at det ikke er fare for tvangsekteskap, og at formuen er referansepersonens egen og ikke overført for å få søknaden innvilget.

UDI skal i tillegg alltid vurdere om det foreligger særlige grunner, først og fremst sterke menneskelige hensyn, som gjør at tillatelse bør gis selv om inntekten er for lav. Terskelen for dette er høy, og det er ikke nok at familien vil savne hverandre.

Hvordan UDI henter opplysningene

UDI henter inntektsopplysninger direkte fra Skatteetaten. Det gjelder lønn for i fjor, penger fra NAV og månedlig lønn. Lønnsmottakere skal derfor ikke sende inn lønnsslipper. Det betyr også at UDI ser de samme tallene som Skatteetaten. Lønn som ikke er innrapportert, for eksempel svart arbeid eller kontantbetaling uten skattetrekk, kan ikke brukes til å oppfylle kravet. Er noe feil i det arbeidsgiveren har rapportert, bør det rettes hos arbeidsgiveren før du søker. Det er likevel referansepersonens ansvar at opplysningene stemmer, og at arbeidsavtalen viser stilling og lønn.

Regelen i utlendingsloven står på utlendingsloven § 58, og du finner hele loven på utlendingsloven.

Kort oppsummert

• Inntektskravet ved familieinnvandring er 3,2 G før skatt for søknader registrert fra 1. februar 2025.
• Det må være sannsynlig at referansepersonen tjener så mye i minst ett år etter vedtaket, og inntekten i fjor må også nå 3,2 G.
• Lønn, sykepenger, foreldrepenger og pensjon teller. Sosialhjelp, bostøtte, AAP, barnetrygd og sparepenger teller ikke.
• Studenter, flyktninger, pensjonister og referansepersoner med arbeidstillatelse har egne regler.
• UDI kan gjøre unntak ved stor formue eller sterke menneskelige hensyn, men terskelen er høy.