§ 41. Oppholdstillatelse for samboere

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35

Kort oppsummert

Samboere har rett til tillatelse etter to års fast samboerskap, hvis paret vil fortsette samlivet.
Par med felles barn, eller som venter barn, kan få tillatelse uten to års samboerskap.
Begge må være over 18 år, 24-årskravet kan gjelde, og ingen av partene kan som hovedregel være gift.

Lovteksten ordrett

En søker som har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to år med en referanseperson som nevnt i § 40 første ledd, har rett til oppholdstillatelse når partene akter å fortsette samlivet.

En søker som ikke har levd i et fast og etablert samboerforhold med en referanseperson som nevnt i § 40 første ledd, har rett til oppholdstillatelse dersom partene har barn sammen og akter å fortsette samlivet. Bestemmelsene i § 40 a første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende, med mindre

barnet ble unnfanget før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller
barnet ble unnfanget mens begge parter har hatt oppholdstillatelse i Norge.

Oppholdstillatelse kan gis til en søker som ikke har levd i et fast og etablert samboerforhold med referansepersonen i minst to år, dersom partene venter barn sammen og akter å fortsette samlivet. Bestemmelsen i annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Det er et vilkår for oppholdstillatelse etter denne paragrafen at begge parter er over 18 år, med mindre partene er omfattet av 24-årskravet, jf. § 41 a. Det er videre et vilkår at ingen av partene er gift. Selv om en av partene er gift, kan det gis oppholdstillatelse hvis det har vært varige hindringer for å oppfylle dette vilkåret.

Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.

Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 41

Hva betyr dette?

Paragrafen gir samboere rett til tillatelse på lignende vilkår som ektefeller har etter § 40. Hovedregelen krever to års «fast og etablert» samboerskap med referansepersonen, og at paret vil fortsette samlivet. Referansepersonen må tilhøre en av gruppene i § 40 første ledd. Begrepet referanseperson er forklart i § 39: det er personen søkeren vil gjenforenes med eller stifte familie med.

Paragrafen har to unntak fra kravet om to års samboerskap. Har paret barn sammen og vil fortsette samlivet, har søkeren rett til tillatelse selv uten fast samboerskap. Venter paret barn og vil fortsette samlivet, kan tillatelse gis selv om de ikke har bodd sammen i to år. Fireårskravet i § 40a gjelder tilsvarende, men faller bort hvis barnet ble unnfanget før referansepersonen kom til Norge eller mens begge hadde tillatelse her.

Alderskravene er de samme som for ektefeller. Begge må være over 18 år, med mindre 24-årskravet i § 41a gjelder. I tillegg må ingen av partene være gift. Er en av dem likevel gift, kan tillatelse gis dersom varige hindringer har stått i veien for å oppfylle kravet.

§ 41a setter aldersgrensen på 24 år for både ektefeller og samboere, med unntak for par som etablerte samlivet før referansepersonens innreise eller som har levd sammen i Norge mens begge hadde tillatelse eller statsborgerskap, og med et eget unntak når det er åpenbart at samlivet er frivillig. § 40 gir ektefeller sin egen rett, og § 40a stiller fireårskravet. Ifølge tittelene viser § 53 om fortsatt opphold på selvstendig grunnlag og § 56 om søknad om tillatelse hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i utlendingsloven →