Familiegjenforening for flyktninger: frister og unntak

Hvem flyktningen kan hente

Retten til familiegjenforening er regulert i utlendingsloven kapittel 6. For en flyktning med asyl (§ 28) er det fire hovedveier.

Ektefellen har rett til oppholdstillatelse etter § 40. Begge må være over 18 år, og som hovedregel må de bo sammen. Samboere følger § 41, med krav om normalt to års samboerskap eller felles barn. Barn under 18 år uten ektefelle eller samboer har rett til tillatelse etter § 42 når begge foreldre har eller får opphold. Foreldre og søsken til et barn under 18 år med beskyttelse har rett etter § 43.

I tillegg kan nærmeste familie få selve flyktningstatusen. Etter utlendingsloven § 28 sjette ledd og forskriften § 7-2 har ektefelle, samboer og barn som fyller vilkårene i §§ 40 til 42, rett til oppholdstillatelse som flyktning. Dette gjelder ikke hvis familielivet ble etablert etter at flyktningen forlot landet hvor han eller hun risikerer forfølgelse, hvis søkeren har et annet statsborgerskap, hvis søkeren ikke ønsker flyktningstatus, eller hvis andre særlige grunner taler mot det.

Inntektskravet og unntaket for flyktninger

Det vanlige er at den som skal hente familien, må vise inntekt tilsvarende minst 3,2 ganger folketrygdens grunnbeløp, både fremover og for året før (utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9). Underhold og bolig er satt som vilkår i utlendingsloven § 58.

For flyktninger er det et unntak. Forskriften § 10-8 fjerde ledd sier at kravet til fremtidig inntekt ikke gjelder når søkeren er ektefelle, samboer eller barn av en referanseperson med oppholdstillatelse som flyktning (§ 28) eller kollektiv beskyttelse (§ 34). Er søkeren ektefelle, er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge. Unntaket fortsetter å gjelde når referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse på grunnlag av asyl.

Forskriften nevner ikke overføringsflyktninger (§ 35) i denne bestemmelsen. Er du familie til en overføringsflyktning, bør du spørre UDI hva som gjelder.

De to fristene

Unntaket har en pris: fristene. Etter forskriften § 10-8 femte ledd må søknaden være fremmet, eller den elektroniske søknaden være registrert på nett, og søknadsgebyret betalt innen seks måneder etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. I tillegg må søkeren møte opp personlig etter avtale ved utenriksstasjonen eller hos en ekstern tjenesteyter og levere de nødvendige vedleggene innen ett år.

UDI skriver at fristene regnes fra datoen i vedtaksbrevet om beskyttelse, og at søknaden først regnes som levert når du har møtt opp og levert dokumentene.

Fristene kan fravikes når søkeren har vært forhindret fra å registrere eller fremme søknaden på grunn av forhold utenfor egen kontroll. Det er et snevert unntak, og du må kunne vise hva som hindret deg. En enkel forsinkelse regnes ikke.

Etter fristene gjelder det vanlige kravet. Da må flyktningen ha god og stabil inntekt, om ikke en annen unntaksregel hjelper. Er referansepersonen selv under 18 år, er det for eksempel et eget unntak som ikke er knyttet til disse fristene.

Fireårskravet gjelder bare noen

Fireårskravet i § 40 a sier at en referanseperson med asyl, kollektiv beskyttelse eller noen andre grunnlag må ha arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år før en ektefelle kan få tillatelse. Kravet er rettet mot familieetablering. Det gjelder ikke når ekteskapet var inngått, eller partene hadde unnfanget barn, før referansepersonen reiste inn. Det gjelder heller ikke når de giftet seg eller fikk barn mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge. Det kan også gjøres unntak ved særlige grunner, herunder hensynet til familiens enhet.

For den som hentet ektefellen han giftet seg med før flukten, spiller fireårskravet derfor ingen rolle. Reglene for ekteskap inngått etter ankomst er egne og gir både inntektskrav og fireårskrav.

Identitet, dokumenter og DNA

Alle søkere må dokumentere identiteten sin. Forskriften § 10-2 krever pass eller annet legitimasjonsdokument fra offentlig myndighet. Når flyktningen i Norge har beskyttelse, uttaler UDI at manglende pass ikke holdes mot søkeren, men at annen dokumentasjon da blir viktigere.

UDI kan pålegge DNA-analyse etter § 87 når de øvrige opplysningene ikke gir rimelig sikkerhet for familierelasjonen. Testen kan ikke tas med tvang, men manglende medvirkning må forventes å få betydning for saken. Kommer søkeren fra et land hvor dokumentene har lav notoritet, skal parten og det antatte familiemedlemmet som hovedregel pålegges DNA-test (forskriften § 17-9 a). UDI oppgir at selve testen er gratis, men reise og opphold må du dekke selv.

Opplysningene du ga i asylsaken blir sammenlignet med søknaden om familiegjenforening. Det er derfor viktig at ektefelle og barn var oppgitt der.

Barn og foreldre

Barn under 18 år kan komme etter § 42 sammen med foreldrene. Er det barnet som er flyktning, har foreldre og søsken under 18 år rett etter § 43. For slike saker er det et eget unntak fra inntektskravet fordi referansepersonen er under 18 år. Søknaden må være komplett og kommet inn før barnet fyller 18 år (§ 50), og vilkårene må være oppfylt både på 18-årsdagen og på vedtakstidspunktet (forskriften § 9-8).

Fra vedtak til innreise: slik går det til

Når flyktningen har fått vedtak, går saken i hovedtrekk slik. Familien registrerer søknaden på udi.no og betaler gebyret, helst så snart som mulig og senest innen seks måneder. De bestiller time og møter opp personlig ved norsk utenriksstasjon eller hos en ekstern tjenesteyter med pass, vigselsattest, fødselsattester og andre vedlegg. UDI kan innkalle til intervju og kan pålegge DNA-test. Deretter avgjør UDI saken.

Får søkeren avslag, kan UDI-vedtaket påklages. Klagefristen er normalt tre uker fra vedtaket kom frem (forvaltningsloven § 29). Innvilges søknaden, gir utenriksstasjonen visumpliktige et innreisevisum med rett til opphold i inntil 90 dager (utlendingsforskriften § 3-13). Etter innreise må de melde seg for politiet innen en uke for å ta biometri til oppholdskortet (§ 10-6). Hvor mange måneder hele prosessen tar, varierer. UDI oppgir ventetiden på sine sider.

Kort oppsummert

• Ektefelle, samboer og barn av en flyktning slipper inntektskravet når fristene overholdes.
• Søknaden må registreres og gebyret betales innen seks måneder, og du må møte opp og levere dokumentene innen ett år.
• For ektefelle er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før flyktningen reiste inn i Norge.
• Foreldre til barn under 18 år med beskyttelse har egen rett etter § 43.
• Mangler dokumenter, kan UDI godta annen dokumentasjon og pålegge DNA-test.