§ 42. Oppholdstillatelse for barn av foreldre med opphold i Norge

Paragrafen gir barn under 18 år som ikke har ektefelle eller samboer rett til oppholdstillatelse når foreldrene har fått opphold. Hovedregelen er at begge foreldrene har en tillatelse av de typene § 40 første ledd nevner, altså at de selv står i en av de gruppene som gir ektefeller rett til å komme. Hvem som er barn under 18 år, avgjøres ut fra § 50: barnet regnes som under 18 år hvis søknaden med alle nødvendige opplysninger kom inn før 18-årsdagen.

Er det bare én forelder med slik tillatelse, har barnet likevel rett, med mindre barnets beste taler mot det. Da må referansepersonen ha foreldreansvaret, alene eller sammen med den andre forelderen. Ved felles foreldreansvar kreves samtykke fra den andre, med to unntak: samtykke er umulig å innhente, eller særlige grunner tilsier at tillatelse bør gis uansett. Har referansepersonen flere ektefeller, kan flere barn bare få tillatelse hvis de er helsøsken (har samme to foreldre).

Reglene gjelder også barn under 18 år som adopteres etter utenlandsk lov, eller som skal adopteres etter norsk adopsjonslov. For dem må Barne-, ungdoms- og familieetaten ha gitt samtykke før barnet kommer til Norge. Det finnes også en særregel for barn under 21 år uten ektefelle eller samboer som forsørges av en utlending fra et land som har sluttet seg til Den europeiske sosialpakt: de har rett til opphold når begge foreldrene har tillatelse som nevnt i § 40.

Paragrafen hører sammen med de øvrige reglene om familieinnvandring. § 40 første ledd avgjør hvilke foreldre som har en slik status at barn kan følge etter. § 43 gir foreldre til barn med opphold etter § 28 eller § 34 rett til å bli med, altså i motsatt retning. § 44 gjelder foreldre til norske barn, og § 45 foreldre som skal ha samvær med norske barn. § 46 gjelder enslig mor eller far til et barn over 18 år.