§ 85. Politiets vandelsopplysninger i saker om familieinnvandring

Paragraf 85 lar politiet bidra med vandelsopplysninger (opplysninger om tidligere oppførsel og lovbrudd) i saker om familieinnvandring. Det gjelder saker etter § 40 femte eller sjette ledd og etter § 48, når søkeren er referansepersonens særkullsbarn (barn utenfor det nåværende forholdet). Politiet kan bruke slike opplysninger om referansepersonen, eller om personen vedkommende har etablert familie med.

Bakgrunnen ligger i § 40, som gir ektefeller rett til oppholdstillatelse. Femte ledd lar myndighetene nekte tillatelse til en søker uten felles barn og uten etablert samliv med referansepersonen hvis det er mest sannsynlig at søkeren eller søkerens særkullsbarn blir mishandlet eller grovt utnyttet. Tilsvarende gjelder særkullsbarn som søker gjenforening med en forelder i samme situasjon. Sjette ledd sier at tillatelse til særkullsbarn som hovedregel skal nektes hvis forelderens ektefelle de siste ti årene er dømt for seksuallovbrudd mot barn under 18 år, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Tillatelse kan også nektes ved frykt for overgrep, og saken skal stilles i bero hvis ektefellen er mistenkt eller siktet for et forhold som kan få betydning.

§ 48 gjelder tillatelse i inntil seks måneder til en som skal inngå ekteskap etter innreisen, og viser blant annet til § 40 femte ledd. Derfor kan politiets opplysninger også brukes i slike saker.

Andre ledd lar politiet gi en uttalelse til organet som avgjør saken, når opplysningene kan påvirke om tillatelse blir nektet på grunnlag av § 40 femte eller sjette ledd. Uttalelsen er en mulighet, ikke en plikt. Tredje ledd åpner for at Kongen kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis, og om hvordan uttalelsen utformes.

Sammenlign med § 86, som har samme oppbygning for visumsaker, og § 85a for au pair-ordningen. Tilbakekall av oppholdsdokumenter etter § 120 viser også til denne paragrafen.