Har jeg plikt til å møte som vitne i en sivil sak?
Ja, den som kan ha noe å forklare av betydning for saken, har plikt til å møte som vitne når retten eller en part innkaller vedkommende. Plikten gjelder alle som bor eller oppholder seg i Norge. Bare gyldig fravær, for eksempel sykdom du ikke kan gjøre noe med, fritar deg, og da må du melde fra til retten straks. Uteblir du uten gyldig grunn, kan retten bestemme at du skal hentes til rettsmøtet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem har vitneplikt i en sivil sak?
Vitneplikten er en alminnelig borgerplikt. Etter tvisteloven § 24-1 har enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske grunnlaget i saken, plikt til å møte som vitne. Du trenger ikke kjenne partene eller ha noen interesse i saken. Det som teller, er at du har sett, hørt eller gjort noe som kan hjelpe retten til å finne ut hva som har skjedd.
Plikten gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge. Bor du i et annet nordisk land, gjelder en egen lov om nordisk vitneplikt. For barn, for alvorlig sinnslidende og for psykisk utviklingshemmede gjelder egne regler i tvisteloven §§ 24-10 og 24-11. Der gjelder det særlige hensyn til hvordan avhøret skjer.
Plikten oppstår når du er innkalt. Har parten en prosessfullmektig som er advokat, sørger vanligvis fullmektigen for å innkalle vitnene parten vil føre. Ellers kan retten pålegge parten å gjøre det, eller selv innkalle og forkynne innkallingen. Innkallingen sier hvilken sak det gjelder, når og hvor du skal møte, og hva som skjer hvis du ikke kommer. Du kan ikke velge bort innkallingen fordi du synes saken er privat eller ikke angår deg.
Når har du gyldig fravær?
Gyldig fravær er definert i tvisteloven § 13-4. Det foreligger når sykdom eller andre hindringer utenfor din kontroll gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Eksempler er akutt sykdom, en nær pårørendes alvorlige sykdom eller en reise som ikke lar seg avlyse uten stort tap. En vanlig arbeidsdag, en planlagt ferie du kunne ha flyttet eller at du ikke har lyst, regnes derimot ikke.
Du har også gyldig fravær hvis du ikke var lovlig innkalt og ikke visste om rettsmøtet uten at det kan legges deg til last. Det kan for eksempel gjelde en innkalling som aldri nådde fram fordi den ble sendt til en gammel adresse.
Har du gyldig fravær, må du gi retten melding straks. Å vente til møtedagen er ikke straks. Ring eller send melding til domstolen så snart du vet at du ikke kan komme, og legg ved legeerklæring eller annen dokumentasjon hvis du har. Retten avgjør så hva som skal skje videre.
Hva om du ikke vil forklare deg?
Plikten til å møte er ikke det samme som plikten til å svare på alle spørsmål. Noen vitner har rett til å nekte å forklare seg om bestemte forhold. Det gjelder blant annet nære slektninger om det de har fått vite av parten (§ 22-8), og den som risikerer å utsette seg selv eller nærstående for straff (§ 22-9). Det finnes også bevisforbud og fritak for blant annet leger, psykologer og advokater om det som er betrodd dem i stillingen.
Er du i en slik situasjon og bestemt på å nekte, kan innkallingen etter tvisteloven § 24-3 inneholde en tilføyelse om at frammøte er unødvendig hvis du melder fra tidsnok før rettsmøtet. Retten skal da trekke innkallingen tilbake hvis nektelsen er begrunnet. Du må altså selv ta kontakt i god tid, og retten avgjør om grunnen holder. Hører du ikke fra retten, bør du anta at du fortsatt skal møte.
Hva skjer hvis du ikke møter?
Uteblir du uten gyldig fravær, kan retten etter tvisteloven § 24-5 bestemme at du skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte. Møter du beruset, kan du holdes i forvaring til du er edru. Å la være å komme er altså ikke et reelt alternativ.
Hva forventer retten når du kommer?
Når du møter, vil retten spørre om navn, alder, stilling, bosted og forholdet ditt til partene. Så blir du formant til å forklare deg sannferdig og fullstendig, og du må forsikre at du vil si den rene og fulle sannhet. Retten kan pålegge deg å ta med dokumenter og bevis du har, og du skal etter anmodning friske opp hukommelsen, for eksempel ved å lese gjennom e-poster eller møtereferater du har tilgang til (§ 24-4). Hvordan du kan forberede deg til en forklaring, er beskrevet i forberedelser til å forklare seg i egen boligsak.
Sigrid blir innkalt i en nabotvist
Sigrid Eriksen bor i et rekkehus. To hus bortenfor har naboene Dag og Maren en strid om en hekk som ble felt. Dag har sett Sigrid stå i hagen den dagen, og hans prosessfullmektig sender henne en innkalling til tingretten tre uker før hovedforhandlingen. Sigrid vil helst holde seg utenfor.
Hun har likevel plikt til å møte, siden hun kan ha sett hvem som felte hekken. Uken før får hun influensa med høy feber. Hun ringer domstolen samme dag, sender legeerklæring og får beskjed om at hun kan forklare seg senere, eller over video hvis retten finner det forsvarlig. Hadde hun bare sagt til seg selv at hun ikke ville, og latt være å møte, kunne retten ha besluttet at hun skulle hentes.
Kort oppsummert
- Har du fått innkalling og kan ha noe å forklare, har du vitneplikt i en sivil sak.
- Bare gyldig fravær fritar deg, og du må melde fra til retten straks.
- Rett til å nekte å forklare seg om bestemte forhold gir ikke rett til å bli hjemme uten at retten har trukket innkallingen.
- Uteblir du uten grunn, kan retten bestemme at du skal hentes.
- Du kan bli bedt om å ta med dokumenter og forberede deg før du forklarer deg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.