Kan forliksrådet pålegge noen å møte som vitne?
Nei, forliksrådet kan ikke pålegge noen å møte som vitne. Det kan heller ikke oppnevne sakkyndig eller kreve at noen gir tilgang til bevis. Bare vitner som møter frivillig, kan forklare seg, og du må varsle om dem senest en uke før møtet. Trenger du et vitne som ikke vil komme, kan saken i stedet føres i tingretten, der vitneplikten gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forliksrådets begrensede myndighet
Tvisteloven § 6-8 fjerde ledd sier det rett ut. Forliksrådet kan ikke oppnevne sakkyndig eller pålegge noen å møte som vitne eller gi tilgang til bevis (§ 6-8). Forliksrådet er laget for å løse enkle saker raskt, og lovgiver har ikke gitt det tvangsmidler.
Det betyr tre ting i praksis.
- Det kan ikke sende en innkalling til vitnet som vitnet må følge.
- Det kan ikke oppnevne en uavhengig fagperson, for eksempel en takstmann, til å vurdere en skade.
- Det kan ikke kreve at motparten eller en tredjeperson leverer ut dokumenter.
Hva du kan gjøre hvis du trenger et vitne
Spør vitnet pent. Mange er villige til å møte når de blir spurt av en de kjenner, og frivillige vitner kan føres hvis du varsler motparten og forliksrådet senest en uke før møtet. Reglene for frivillige vitner er enkle.
Vil ikke vitnet komme, kan du be om en skriftlig forklaring. Forliksrådet kan tillate andre bevis dersom de er av vesentlig betydning og ikke forsinker saken for sterkt, og skriftlige dokumenter kan legges fram i møtet. Slike erklæringer veier mindre enn en forklaring i møtet, siden ingen kan stille spørsmål til den som har skrevet dem.
Hva med en sakkyndig?
Du kan ikke be forliksrådet om å oppnevne en sakkyndig. Du kan derimot selv skaffe en rapport fra for eksempel en takstmann eller et verksted, og legge den fram som dokument. Motparten kan imøtegå innholdet. Hvem som betaler, avtaler du med den som lager rapporten.
Vitneplikt i tingretten
I tingretten gjelder en alminnelig vitneplikt. Etter tvisteloven § 24-1 har enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget, plikt til å møte som vitne etter innkalling. Retten kan også oppnevne sakkyndige. Er vitnet helt sentralt for saken din, kan det være en grunn til å ta saken videre dit.
I noen saker kan tingretten ta saken uten at den først har vært i forliksrådet, for eksempel når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har vært representert av advokat som prosessfullmektig. Hvis forliksrådet innstiller saken fordi den ikke egner seg for behandling der, kan du gå videre med stevning til tingretten.
Når du kan kreve saken innstilt
Hører du at forliksrådet ikke vil klare å avgjøre saken uten vitner som ikke vil komme, kan rådet innstille behandlingen etter § 6-11 første ledd hvis det er lite sannsynlig at saken egner seg for behandling der. Du kan ikke tvinge det til å innstille bare fordi et vitne mangler. Du kan imidlertid kreve behandlingen innstilt hvis møtet ikke er avsluttet innen tre timer, eller hvis saken ikke er ferdig tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt.
Hva med dokumenter fra tredjepersoner?
Forliksrådet kan ikke kreve at noen leverer ut dokumenter. Har en tredjeperson noe du trenger, må du be om det selv, for eksempel en kopi av en faktura, en logg eller en melding. Mange gir slike kopier frivillig. Gjør du det skriftlig, kan du legge fram svaret som dokument. Motparten har rett til å imøtegå innholdet.
Vil ingen gi deg det du trenger, kan det være et argument for å gå videre til tingretten, der retten har større myndighet, blant annet til å innkalle vitner.
Når du kan klare deg uten vitnet
Ofte kan du få fram det du trenger på andre måter. En melding, en kvittering eller et bilde forteller noe om hva som skjedde. Motparten kan også godta enkeltpunkter i tilsvaret sitt, slik at du slipper å bevise dem. Tilsvaret skal vise hva som godtas og hva som bestrides (§ 6-4), så les det nøye før møtet og finn ut hva som faktisk er uenighet.
Er uenigheten snever, og bevisene dine ligger på bordet, er det ofte godt nok å møte i forliksrådet. Er det fortsatt nødvendig at en bestemt person forklarer seg, har du et reelt grunnlag for å gå videre.
Eksempel med en tidligere samboer
Tuva Dahl krever 31 000 kroner tilbake fra en snekker som skulle bygge en platting. Den eneste som kan bekrefte hva snekkeren lovet muntlig, er hennes tidligere samboer Jonas. Han har flyttet og vil ikke bli involvert.
Tuva forstår at forliksrådet ikke kan tvinge Jonas til å komme. Hun ber ham skrive ned det han husker, og legger erklæringen fram som dokument. Snekkeren bestrider alt, og forliksrådet klarer ikke å mekle. Tuva ber ikke om dom, og forliksrådet innstiller saken. Da tar hun ut stevning mot snekkeren i tingretten, der Jonas kan innkalles som vitne og har plikt til å møte.
Kort oppsummert
- Forliksrådet kan ikke pålegge vitneplikt, oppnevne sakkyndig eller kreve tilgang til bevis.
- Frivillige vitner må varsles senest en uke før møtet.
- Skriftlige erklæringer og private rapporter kan legges fram som dokumenter.
- I tingretten gjelder vitneplikten etter tvisteloven § 24-1.
- Er et vitne helt sentralt, kan saken i praksis måtte føres i tingretten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.