§ 8. Pensjonsgrunnlaget: hva pensjonen til sykepleiere regnes ut fra

Paragrafen sier hvilket lønnstall pensjonen bygger på. Dette tallet heter pensjonsgrunnlaget (beløpet pensjonen regnes ut fra). Som regel er det innskottsgrunnlaget den dagen medlemmet slutter i stillingen. Innskottsgrunnlaget er definert i § 27. Det består av den faste lønnen etter regulativet, medregnet opptjente alderstillegg. Styret i pensjonsordningen kan bestemme at faste lønnstillegg også skal telle med, men først etter at de faglige foreningene har drøftet saken. Det kan ikke være større enn det tilsvarende grunnlaget i Statens pensjonskasse. Medlemmene betaler innskott på 2 prosent av det. Den som har rett til oppsatt pensjon etter § 10, får i stedet pensjonsgrunnlaget som stillingen hadde da vedkommende sluttet.

Tariffavtalen kan begrense hvor mye av de siste lønnsøkningene som teller med. Det gjelder økninger de to siste årene før pensjonen starter. Faller lønnen eller innskottsgrunnlaget, får medlemmet en todelt beregning. Årene som er tjent opp med høyt grunnlag, regnes etter det høye grunnlaget. Årene etterpå regnes etter det lave, men bare til den samlede tjenestetiden når 30 år. Regelen gjelder ved bytte til en lavere stilling og når grunnlaget for stillingen settes ned. Den gjelder ikke hvis nedgangen kommer av en alminnelig lønnsregulering. Medlemmer som tidligere har hatt oppsatt pensjon fra en høyere stilling, er omfattet på samme måte. Tariffavtalen kan også kreve at det høye grunnlaget har vart en viss tid før det gir økt pensjon.

Deltid slår ut i pensjonsgrunnlaget. Har medlemmet jobbet i en stilling med kortere arbeidstid enn en tilsvarende full stilling, reduseres grunnlaget i samme forhold som arbeidstiden. Har det bare vært betalt innskott av en del av grunnlaget, reduseres grunnlaget for den perioden i forhold til innskottet som faktisk er betalt. Departementet kan gi nærmere regler om slik reduksjon. Har medlemmet mer tjenestetid enn det som trengs for full pensjon, telles ikke årene med lavest pensjonsgrunnlag med. Har sykepleieren flere arbeidsforhold samtidig, kan departementet gi forskrifter om hvordan grunnlaget fastsettes. Eksempel: En sykepleier har først hatt en høyere stilling og går senere over til en lavere. Pensjonen hennes har da to deler, en etter det høye og en etter det lave grunnlaget. Har hun i tillegg lengre samlet tjeneste enn kravet til full pensjon, faller årene med lavest grunnlag bort.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. § 7 avgjør når pensjonen kan starte, og § 8 avgjør hva den regnes ut fra. Selve beløpet følger av § 9: full pensjon er 66 prosent av grunnlaget etter 30 års pensjonsgivende tjeneste, og med kortere tjeneste får man like mange trettideler som tjenesteår. Oppsatt pensjon etter § 10 er for dem som slutter med minst tre års tjeneste uten rett til å få pensjon straks. Alderspensjonen levealdersjusteres etter § 10a og § 10b, og medlemmer født i 1958 eller tidligere har et garantert nivå etter § 10c. Andre paragrafer, blant annet § 11n, § 13, § 19a, § 24 og § 39, viser tilbake til denne paragrafen. Kapittelet omfatter medlemmer født i 1962 eller tidligere, jf. § 6a.