§ 13. Beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 13

Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets tjenestetid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av
  1. 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,
  2. 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og
  3. 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet.
Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav a, og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d eller livsvarig avtalefestet pensjon, skal pensjonen likevel beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende ledd.
Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 4, unntatt bestemmelsene i § 8 femte til sjuende ledd om beregning av gjennomsnittsgrunnlag. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved beregningen.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter første og andre ledd.
Er tjenestetiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det skal medregnes tjenestetid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig tjenestetid), men ikke ut over 67 år.
Det medregnes ikke framtidig tjenestetid dersom pensjonen er innvilget etter § 12 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom tjenestetiden og den tjenestetiden vedkommende ville ha fått fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.
Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full tjenestetid.
Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 13
Hva betyr dette?

Paragrafen bestemmer hvor stor uførepensjonen blir. To ting avgjør: hvor mye av inntektsevnen som er tapt (uføregraden), og hvor lenge medlemmet har tjent opp pensjon. Har medlemmet mistet hele inntektsevnen, består full pensjon av tre deler som legges sammen. Første del er 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, men den kan ikke overstige 6 prosent av pensjonsgrunnlaget. Andre del er 3 prosent av den delen av grunnlaget som ikke overstiger seks ganger grunnbeløpet. Tredje del er 69 prosent av den delen av grunnlaget som ligger mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet.

Er inntektsevnen svekket, men ikke nok til at folketrygden gir arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, kommer et tillegg. Tillegget er 66 prosent av den delen av grunnlaget som ikke overstiger seks ganger grunnbeløpet. Samme tillegg gis når medlemmet får avtalefestet pensjon (AFP) etter samordningsloven § 1 første ledd bokstav a og ikke lenger har arbeidsavklaringspenger. Gjelder det AFP etter bokstav d i samme bestemmelse, eller livsvarig AFP, beregnes pensjonen etter første ledd alene. Samordningsloven § 1 angir hvilke pensjonsordninger og trygder som kan samordnes.

Pensjonsgrunnlaget er det medlemmet har når uførepensjonen begynner å løpe. Det fastsettes etter reglene i kapittel 4, blant annet § 8, men uten § 8 femte til sjuende ledd om gjennomsnittsgrunnlag. Har sykdommen, skaden eller lytet svekket inntektsevnen gradvis, kan beregningen i stedet bygge på grunnlaget og stillingsprosenten fra før det begynte. § 8 viser at grunnlaget bygger på innskottsgrunnlaget (lønnen innskuddet regnes av), og at det reduseres ved kortere arbeidstid eller delvis betalt innskudd.

Er uføregraden under 100 prosent, blir pensjonen en tilsvarende andel av beløpet. Er tjenestetiden under 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Ved avkortingen regnes med tjenestetiden medlemmet ville fått ved å fortsette i stillingen til aldersgrensen, men ikke lenger enn til fylte 67 år. Et konstruert eksempel: Et medlem med kort tjenestetid blir ufør. Årene fram til aldersgrensen legges da til, slik at pensjonen ikke blir så sterkt avkortet. Har medlemmet fått pensjon etter § 12 femte ledd, medregnes ikke framtidig tid. Pensjonen avkortes da etter forholdet mellom tjenestetiden og tiden fram til den laveste av aldersgrensen og 70 år, likevel ikke over 40 og ikke under 30 år. Skyldes uførheten en ulykke eller usedvanlig påkjenning i tjenesten, regnes full tjenestetid.

Paragrafen henger tett sammen med nabobestemmelsene. Vilkårene for pensjon står i § 12, og barnetillegg i § 14. Etter § 15 kan pensjonen reduseres ved inntekt over en fastsatt grense. Etter § 17 utbetales pensjonen fra måneden vilkårene er oppfylt. Etter § 18a kan departementet gi forskrift om beregning når uførepensjonen har virkning før 1. januar 2015.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →
Gratis vurdering av din sak