§ 10. Oppsatt alderspensjon når du slutter før pensjonsalder

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12

Kort oppsummert

Medlemmer som slutter med minst tre års pensjonsgivende tjeneste, men uten rett til pensjon med en gang, får oppsatt alderspensjon.
Hvert tjenesteår gir en trettidel av full pensjon, med full pensjon som tak.
Utbetalingen skjer senest når folketrygdens alderspensjon begynner etter fylte 67 år.
Pensjonen levealdersjusteres etter § 10 a og § 10 b.

Lovteksten ordrett

§ 10

Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års pensjonsgivende tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, har det rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrensen som gjelder for stillingen. Den oppsatte alderspensjon skal utgjøre så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har pensjonsgivende tjenesteår, men ikke mer enn full pensjon etter § 9.

For den som blir opptatt som nytt medlem av pensjonsordningen etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon som nevnt i første ledd utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

Oppsatt alderspensjon utbetales senest fra det tidspunkt medlemmet etter fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-10 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.

Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i §§ 10 a og 10 b.

Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 10

Hva betyr dette?

Oppsatt alderspensjon (pensjon som er opptjent, men som utbetales først senere) er en rettighet for medlemmer som slutter i stillingen før de kan ta ut vanlig pensjon. Retten oppstår når medlemmet har minst tre års pensjonsgivende tjeneste og verken har krav på pensjon med en gang etter denne loven eller på avtalefestet pensjon fra arbeidsgiveren. Pensjonen begynner å løpe når medlemmet når aldersgrensen for stillingen. Størrelsen følger tjenestetiden. Hvert tjenesteår gir en trettidel av full pensjon, og full pensjon er taket.

For medlemmer som kom inn i ordningen etter 1. januar 1967, regnes andelen på en annen måte. Da settes opptjent tjenestetid opp mot den tiden medlemmet ville fått ved å stå i ordningen fram til aldersgrensen eller 70 år, den av dem som kommer først. Denne tiden regnes aldri som kortere enn 30 år eller lengre enn 40 år. Utbetalingen skal skje senest når medlemmet, etter fylte 67 år, begynner å få alderspensjon fra folketrygden. Har medlemmet bare tatt ut en del av folketrygdpensjonen, får det også bare tilsvarende del av den oppsatte pensjonen. Folketrygdloven § 19-10 åpner for at man kan ta ut alderspensjonen i sin helhet eller som en del, og den laveste uttaksgraden er 20 prosent. Oppsatt pensjon levealdersjusteres (tilpasses at folk lever lenger) etter § 10 a og § 10 b.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. § 9 sier at full alderspensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års tjeneste eller mer, og at kortere tjeneste gir en avkortet pensjon. Det er dette taket og denne brøken som oppsatt pensjon bygger på. § 8 slår fast at pensjonsgrunnlaget for et medlem med oppsatt pensjon er pensjonsgrunnlaget i stillingen da medlemmet sluttet. § 7 regulerer den vanlige alderspensjonen som starter når medlemmet slutter ved eller etter aldersgrensen. § 10 a og § 10 b gir reglene for levealdersjusteringen, og § 10 b gjelder årskullene født 1954 til 1962. Ifølge § 6 a omfatter kapittelet medlemmer med fødselsår 1962 eller tidligere. For årskull opp til og med 1958 kommer i tillegg garantien i § 10 c, og § 10 d gir årskullene 1959 til 1962 en andel av garantitillegget. § 8, § 10 c, § 11, § 19 a, § 24, § 30 og § 39 viser tilbake til denne paragrafen.

Eksempel: Et medlem slutter i stillingen med lang nok tjeneste, men uten krav på pensjon med en gang. Medlemmet har da rett til oppsatt pensjon fra aldersgrensen. Var tjenestetiden kortere enn full tjenestetid, blir pensjonen tilsvarende mindre enn full pensjon.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →