§ 10 b. Overgangsregel for årskullene 1954 til 1962

Paragrafen er en overgangsregel for medlemmer født mellom 1954 og 1962. De får ikke bare ett justeringstall, men to. Pensjonen regnes ut to ganger etter § 10 a, én gang med tall bygget på de gamle forholdstallene og én gang med tall bygget på de nye delingstallene. Deretter veies resultatene sammen etter fødselsår.

Vektingen er enkel å følge. Født i 1954 får ni tideler av pensjonen justert med tall av type a og en tidel med tall av type b. For hvert senere årskull flyttes en tidel fra a til b. Midt i rekken, for 1958-kullet, er fordelingen halvt om halvt. Årskull 1962 får en tidel justert med type a og ni tideler med type b. Årskull 1963 og senere faller utenfor denne overgangen og bruker bare delingstall.

Eksempel: To medlemmer har like lang tjeneste og samme pensjonsgrunnlag, men den ene er født i 1954 og den andre i 1962. Begge får pensjonen regnet ut med begge typer tall. Vektene er likevel omvendt, så pensjonen til den eldste er mest påvirket av de gamle forholdstallene, mens den yngstes pensjon i hovedsak følger de nye delingstallene.

Grenseverdiene i § 10 a er justert for de samme årskullene. Type b kan gå under 1,000, og type a har en egen nedre grense knyttet til forholdstallet ved den laveste alderen som gir type b lik 1,000.

Nabobestemmelsene viser hvor denne blandingen passer inn. § 9 og § 10 viser hit, og det samme gjør § 10 a. § 10 c gir et garantert pensjonsnivå for dem som er født i 1958 eller tidligere, og § 10 d gir årskullene 1959 til 1962 en andel av garantitillegget. Garantiene overlapper dermed delvis med årskullene i denne paragrafen. § 8 gjelder pensjonsgrunnlaget, og § 7 regulerer når alderspensjonen begynner.