§ 10 a. Levealdersjustering av alderspensjon

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12

Kort oppsummert

Alderspensjonen deles på et justeringstall som følger befolkningens levealder.
Justeringen skjer tidligst fra 67 år, og tallet kan som hovedregel ikke gå under 1,000.
Kullene 1954 til 1962 får en blanding av to metoder, fordelt etter § 10b.
Tallene bygger på forholdstall og delingstall fra folketrygdloven.

Lovteksten ordrett

§ 10 a

Alderspensjonen skal levealdersjusteres, slik at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av justeringstall, som fastsettes slik:

For årskull fra og med 1943-kullet til og med 1953-kullet tilsvarer justeringstallene de forholdstallene som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
For årskull fra og med 1963-kullet beregnes det justeringstall med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Justeringstallene framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42.
For årskull fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet benyttes det justeringstall både etter bokstav a og bokstav b, se § 10 b.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres tidligst fra fylte 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med justeringstallet som gjelder ved fylte 67 år.

Dersom medlemmet fratrer stillingen etter fylte 67 år, skal pensjonen divideres med justeringstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et lavere justeringstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet skal det likevel kunne benyttes et lavere justeringstall enn 1,000 for justeringstall etter første ledd bokstav b. For de samme årskullene skal den nedre grensen for justeringstallet etter første ledd bokstav a settes lik forholdstallet ved den laveste alderen som gir et justeringstall etter første ledd bokstav b lik 1,000 for det aktuelle årskullet.

Når et medlem delvis fratrer stillingen, skal justeringstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet helt fratrer stillingen, skal justeringstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.

Departementet gir forskrift om anvendelsen av justeringstall.

Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 10 a

Hva betyr dette?

Paragrafen sørger for at alderspensjonen justeres når befolkningen lever lenger. Dette kalles levealdersjustering. Pensjonen justeres ved hjelp av justeringstall, og hvilket tall som brukes, avhenger av årskullet medlemmet tilhører. For årskullene 1943 til 1953 følger tallet de forholdstallene som Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter. For 1963-kullet og senere tas det utgangspunkt i delingstall fra samme direktorat, som deles på 13,42. Kullene 1954 til 1962 får en blanding av begge metodene.

Justeringen skjer tidligst når medlemmet fyller 67 år, også om pensjonen er utbetalt fra en tidligere dato. Pensjonen deles da på justeringstallet ved 67 år. Slutter medlemmet først etter 67, brukes tallet på uttakstidspunktet. Tallet kan ikke bli lavere enn 1,000, slik at full pensjon aldri overstiger 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Kullene 1954 til 1962 har en særregel. For dem kan tallet etter bokstav b gå under 1,000. Bokstav a får en nedre grense: forholdstallet for den yngste uttaksalderen som gir bokstav b nøyaktig 1,000. Trapper medlemmet ned gradvis, gjelder tallet på hvert tidspunkt for den delen av stillingen som da avsluttes.

§ 10b forklarer blandingen for kullene 1954 til 1962. Medlemmer født i 1954 får ni tideler av pensjonen justert etter bokstav a og en tidel etter bokstav b. For hvert senere kull flytter en tidel over fra a til b, slik at 1962-kullet får ni tideler etter b.

Selve pensjonsbeløpet som skal justeres, kommer fra andre paragrafer. § 8 sier at pensjonsgrunnlaget er innskuddsgrunnlaget når medlemmet slutter. § 9 setter full pensjon til 66 prosent av grunnlaget etter minst 30 års tjeneste, og gir ellers like mange trettideler som tjenesteår. Retten til pensjon står i § 7, og § 10 gir oppsatt alderspensjon ved minst tre års tjeneste. § 9, § 10 og § 10b viser alle tilbake til denne paragrafen. Medlemmer født i 1958 eller tidligere har dessuten et garantert pensjonsnivå etter § 10c, og kullene 1959 til 1962 får en andel av garantitillegget etter § 10d.

Tallene som brukes, hører hjemme i folketrygdloven. Forholdstall og delingstall fastsettes endelig det året kullet fyller 61 år. De bygger på forventet gjenstående levetid, regnet ut fra dødelighet blant eldre årskull de siste ti årene. Forholdstall finnes for kullene 1943 til 1962, og delingstall fra og med 1954-kullet. Begge gjelder uttak mellom 62 og 75 år. Forskjellene mellom uttaksaldre gjør at samlet forventet pensjon blir omtrent lik uansett når pensjonen tas ut.

Eksempel: Et medlem med full tjenestetid slutter etter fylte 67 år. Pensjonen deles på justeringstallet på uttakstidspunktet. Er tallet under 1,000, brukes 1,000 i stedet, med mindre medlemmet hører til kullene 1954 til 1962.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →