§ 27. Innskott: 2 prosent av innskottsgrunnlaget

Paragrafen sier hvor mye hver sykepleier i ordningen skal betale inn, og hva innskottet regnes av. Satsen er 2 prosent. Den gjelder for alle sykepleiere som omfattes av loven, og er den delen av finansieringen som medlemmene selv bærer. Arbeidsgiverne bidrar med et eget tilskott, som § 31 regulerer.

Innskottsgrunnlaget er lønnen som er fast for stillingen, den såkalte regulativlønnen, pluss alderstillegg som medlemmet har opptjent. Andre faste tillegg til lønnen kommer bare med hvis styret i pensjonsordningen har bestemt det. Styret må først ha drøftet saken med de faglige foreningene. Uten en slik beslutning holdes tilleggene utenfor.

Grunnlaget har et tak: det kan aldri overstige det tilsvarende grunnlaget i Statens pensjonskasse.

Eksempel: En sykepleier har fast lønn for stillingen og opptjent alderstillegg. Innskottet er 2 prosent av summen, og arbeidsgiveren trekker det fra lønnen. Har styret bestemt at et fast tillegg skal telle med, øker grunnlaget tilsvarende. Grunnlaget kan uansett ikke overstige nivået i Statens pensjonskasse. Dette er et konstruert eksempel.

Sammenhengen i kapitlet er slik. § 26 slår fast at pensjonsordningen finansieres av sykepleierne og arbeidsgiverne. Denne paragrafen fastsetter medlemmenes del. Etter § 28 betales innskott for tid med lønn og for tid med trygdeytelser som sykepenger. Arbeidsgiveren står etter § 29 ansvarlig for at innskottet trekkes fra lønnen før den utbetales. Under militærtjeneste og visse permisjoner er det arbeidsgiveren som betaler premie, ut fra reglene i § 30. Arbeidsgiverens tilskott i § 31 regnes ut som en fast prosent av det samme innskottsgrunnlaget.

Paragrafene § 8 og § 11o viser tilbake hit; den siste har tittelen «Pensjonsgrunnlag for særalderspåslag».