§ 19 a. Størrelsen på ektefellepensjonen
- Full ektefellepensjon er 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag.
- Tjenestetid på 30 år eller mer gir full pensjon, ellers gis trettideler.
- Ektefeller etter medlemmer med oppsatt alderspensjon har rett til oppsatt ektefellepensjon.
- § 19b har egne satser for eldre tilfeller.
§ 19 a
Paragrafen sier hvor stor ektefellepensjonen blir. Full årlig pensjon er 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til det avdøde medlemmet. Dette kalles nettopensjon. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter § 8, og § 19b har overgangsregler. Har den avdøde hatt minst tre års samlet tjenestetid og rett til oppsatt alderspensjon, har ektefellen rett til oppsatt ektefellepensjon.
Tjenestetiden avgjør om pensjonen blir full. Hadde avdøde 30 år eller mer, gis full pensjon. Ved kortere tid gis så mange trettideler som avdøde hadde tjenesteår. Da måles tjenestetiden mot den tiden medlemmet ville ha hatt fram til aldersgrensen eller 70 år, og resultatet ligger mellom 30 og 40 år.
Hvilken tjenestetid som regnes med, avhenger av situasjonen. Mottok avdøde avtalefestet pensjon eller alderspensjon, brukes den faktiske samlede tjenestetiden. Det samme gjelder hvis avdøde hadde rett til oppsatt pensjon. I andre tilfeller regnes tiden avdøde ville fått ved å fortsette i stillingen til aldersgrensen, men ikke lenger enn til 67 år.
Pensjonsgrunnlaget hentes fra § 8. Det er innskuddsgrunnlaget når medlemmet slutter, og for medlemmer med oppsatt pensjon er det stillingens grunnlag ved fratredelsen. Ved deltid reduseres grunnlaget i forhold til arbeidstiden. Er tjenestetiden lengre enn det som trengs for full pensjon, ses det bort fra tid med lavest grunnlag. Ved overgang til en stilling med lavere grunnlag kan det høyere grunnlaget brukes for de årene medlemmet hadde det, og det lavere for resten, til tjenestetiden til sammen er 30 år.
§ 19 gir selve retten til ektefellepensjon. § 19b gjelder eldre tilfeller etter dødsdato, fødselsår og medlemskap, og der er full pensjon 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget (bruttopensjon). En gjenlevende som er født i 1954 eller senere, får fra måneden etter fylte 67 år pensjonen helt eller delvis beregnet etter § 19a. Andelen følger alderspensjonen fra folketrygden, og for den delen som ikke behovsprøves, er satsen 27 prosent i stedet for 9. § 20 reduserer pensjon etter § 19b. § 21 sier at pensjonen opphører ved nytt ekteskap, og § 22 gir departementet adgang til å gi forskrifter.
Eksempel: Et medlem dør etter minst 30 års tjeneste. Ektefellen får full ektefellepensjon, altså 9 prosent av pensjonsgrunnlaget. Hadde medlemmet kortere tjenestetid, får ektefellen bare så mange trettideler av dette som medlemmet hadde tjenesteår.
- § 8Pensjonsgrunnlaget: hva pensjonen til sykepleiere regnes ut fra
- § 19 bEnke- og enkemannspensjon i overgangstilfeller
- § 10Oppsatt alderspensjon når du slutter før pensjonsalder
- § 19Rett til ektefellepensjon
- § 20Reduksjon av enke- og enkemannspensjon