§ 19 a. Størrelsen på ektefellepensjonen

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 19 a

Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i § 8. Se likevel overgangsregler i § 19 b. Ektefelle etter sykepleier med minst tre års samlet tjenestetid og rett til oppsatt alderspensjon har rett til oppsatt ektefellepensjon.
Dersom avdødes tjenestetid er 30 år eller mer, ytes det full ektefellepensjon. Er avdødes tjenestetid mindre enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår. For beregning av oppsatt ektefellepensjon gjelder § 10 andre ledd tilsvarende.
Dersom avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon, legges samlet faktisk tjenestetid til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men ikke utover 67 år.
Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 19 a
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvor stor ektefellepensjonen blir. Full årlig pensjon er 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til det avdøde medlemmet. Dette kalles nettopensjon. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter § 8, og § 19b har overgangsregler. Har den avdøde hatt minst tre års samlet tjenestetid og rett til oppsatt alderspensjon, har ektefellen rett til oppsatt ektefellepensjon.

Tjenestetiden avgjør om pensjonen blir full. Hadde avdøde 30 år eller mer, gis full pensjon. Ved kortere tid gis så mange trettideler som avdøde hadde tjenesteår. Da måles tjenestetiden mot den tiden medlemmet ville ha hatt fram til aldersgrensen eller 70 år, og resultatet ligger mellom 30 og 40 år.

Hvilken tjenestetid som regnes med, avhenger av situasjonen. Mottok avdøde avtalefestet pensjon eller alderspensjon, brukes den faktiske samlede tjenestetiden. Det samme gjelder hvis avdøde hadde rett til oppsatt pensjon. I andre tilfeller regnes tiden avdøde ville fått ved å fortsette i stillingen til aldersgrensen, men ikke lenger enn til 67 år.

Pensjonsgrunnlaget hentes fra § 8. Det er innskuddsgrunnlaget når medlemmet slutter, og for medlemmer med oppsatt pensjon er det stillingens grunnlag ved fratredelsen. Ved deltid reduseres grunnlaget i forhold til arbeidstiden. Er tjenestetiden lengre enn det som trengs for full pensjon, ses det bort fra tid med lavest grunnlag. Ved overgang til en stilling med lavere grunnlag kan det høyere grunnlaget brukes for de årene medlemmet hadde det, og det lavere for resten, til tjenestetiden til sammen er 30 år.

§ 19 gir selve retten til ektefellepensjon. § 19b gjelder eldre tilfeller etter dødsdato, fødselsår og medlemskap, og der er full pensjon 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget (bruttopensjon). En gjenlevende som er født i 1954 eller senere, får fra måneden etter fylte 67 år pensjonen helt eller delvis beregnet etter § 19a. Andelen følger alderspensjonen fra folketrygden, og for den delen som ikke behovsprøves, er satsen 27 prosent i stedet for 9. § 20 reduserer pensjon etter § 19b. § 21 sier at pensjonen opphører ved nytt ekteskap, og § 22 gir departementet adgang til å gi forskrifter.

Eksempel: Et medlem dør etter minst 30 års tjeneste. Ektefellen får full ektefellepensjon, altså 9 prosent av pensjonsgrunnlaget. Hadde medlemmet kortere tjenestetid, får ektefellen bare så mange trettideler av dette som medlemmet hadde tjenesteår.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →
Gratis vurdering av din sak