§ 63. Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Tvungen omsorg er en særreaksjon (en reaksjon som ikke er vanlig straff) for utilregnelige lovbrytere. Den brukes på de samme vilkårene som tvungent psykisk helsevern etter § 62, og gjelder personer som er utilregnelige etter § 20. Tittelen peker på psykisk utviklingshemmede i høy grad, som er en av tilstandene § 20 nevner ved siden av sterkt avvikende sinnstilstand og sterk bevissthetsforstyrrelse.

Det som skiller § 63 fra § 62, er hvor og hvordan reaksjonen gjennomføres. Tvungen omsorg foregår i en fagenhet i spesialisthelsetjenesten som er laget for formålet. Fagenheten kan etter forskrift avtale at omsorgen skjer utenfor enheten, men bare når hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler imot.

Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje. Rømmer vedkommende, kan han eller hun hentes tilbake, om nødvendig med tvang og med hjelp fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnede ansvaret for gjennomføringen, også når omsorgen skjer utenfor enheten.

Nærmere regler om gjennomføringen står i § 64, som låner bestemmelser fra psykisk helsevernloven. Paragraf 65 sier at tvungen omsorg bare kan opprettholdes så lenge vilkåret om gjentakelsesfare i § 62 fortsatt er oppfylt. Paragraf 98 har regler om foreldelse av særreaksjoner for utilregnelige og viser hit. Det gjør også § 30 om andre strafferettslige reaksjoner. Nabobestemmelsene § 60 og § 61 gjelder utsatt og frafalt straffutmåling, og er andre reaksjoner enn denne.