Uenig i straffedommen: anke, gjenopptakelse og erstatning

Uenig i straffedom: hva du bør gjøre først

Det du kan gjøre, avhenger av hvor dommen står i tid. Er det få dager siden den ble avsagt, er anke den vanlige veien. Er det gått flere uker uten at noen har anket, er dommen blitt rettskraftig, og da gjelder andre regler.

Start derfor med datoen. Etter straffeprosessloven § 310 er ankefristen to uker. For den som er dømt, løper fristen fra dommen er forkynt (formelt levert til deg). Er du til stede når dommen leses opp, regnes den normalt som forkynt der og da. Påtalemyndigheten (aktor og politiet som fører saken) har en egen fristberegning, og motparten kan svare med motanke innen en uke etter at den første anken er kommet.

Har du forsvarer, skal forsvareren etter § 313 gi deg råd om du bør anke, og hjelpe deg med ankeerklæringen. Du kan også sette fram anken selv, skriftlig eller muntlig, for retten som avsa dommen eller for påtalemyndigheten. Sitter du i fengsel, kan du levere den til fengselet.

Slik anker du til lagmannsretten

En dom fra tingretten ankes til lagmannsretten. Både du og påtalemyndigheten kan anke. Er du frifunnet, kan du som hovedregel ikke anke, med mindre retten har funnet bevist at du faktisk gjorde det tiltalen gjelder (§ 307).

Ankeerklæringen må si hvilken dom du angriper, om anken gjelder hele dommen eller bare noen av tiltalepostene, og hva slags feil du mener er gjort. Loven nevner fire mulige ankegrunner: saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet (om retten tok feil av hva som skjedde), lovanvendelsen (om retten brukte lovens bestemmelser feil) og straffutmålingen. Du kan velge én eller flere. Du kan også la skyldspørsmålet ligge og anke bare straffen.

Anken blir ikke alltid behandlet fullt ut. Er du dømt til bot, inndragning eller tap av førerrett og påtalemyndigheten ikke har krevd fengsel, trenger du rettens samtykke, og det gis bare når det er særlige grunner (§ 321). Lagmannsretten kan også nekte å fremme en anke når den finner det klart at den ikke vil føre frem. Avgjørelsen må være enstemmig. Slik fungerer det nærmere i saken om anke som er nektet fremmet.

Slipper anken gjennom, blir den som regel behandlet i en ankeforhandling. Gjelder anken bevisbedømmelsen, tas hele saken opp igjen med nye forklaringer og bevisføring. Gjelder den noe annet, kan bevisføringen bli langt mindre.

Når Høyesterett kan komme inn

Fra lagmannsretten kan en dom ankes til Høyesterett, men bare med samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg (§ 323). Samtykke gis når saken har betydning utover den enkelte saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få den prøvd. I tillegg gjelder en skranke som mange overser: anke til Høyesterett kan ikke bygge på at bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet er feil (§ 306). Høyesterett tar med andre ord ikke stilling til om retten trodde på riktig vitne, men kan prøve lovanvendelse, saksbehandling og straffutmåling.

Hører du til dem som var frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten, har du en sterkere stilling. Anken din kan da bare nektes fremmet dersom ankeutvalget finner det klart at den ikke vil føre frem.

Hva skjer med soningen mens du anker?

Anker du i tide, blir dommen ikke rettskraftig. Etter § 452 skal en dom fullbyrdes straks den er rettskraftig, så du slipper som hovedregel å sone mens ankesaken pågår. Det er likevel noen unntak. Du kan selv be om å begynne å sone tidligere, og da er det påtalemyndigheten som avgjør (§ 453). Sitter du i varetekt, gjelder egne regler som retten tar stilling til for seg. Tiden i varetekt trekkes fra straffen.

Spørsmålet om hjelp fra forsvarer dekkes ofte av staten. Se artikkelen om når staten betaler forsvareren.

Når dommen er rettskraftig: gjenopptakelse

Har fristen gått ut uten anke, eller er anken avgjort, kan dommen fullbyrdes. Du kan da bare gå videre ved å begjære gjenåpning av saken. I daglig tale heter det gjenopptakelse. Begjæringen går til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, som er et uavhengig organ (§ 394 og § 395). Kommisjonen kan ikke instrueres om hvordan den bruker myndigheten sin.

Vilkårene står i §§ 390–392. De viktigste for domfelte er disse:

• Noen i saken har gjort seg skyldig i straffbart forhold, for eksempel et vitne som forklarte seg uriktig, eller et dokument viste seg å være forfalsket, og det ikke kan utelukkes at det påvirket dommen til skade for deg.
• En internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité har funnet at avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel Norge er bundet av.
• Det er kommet frem en ny omstendighet eller et nytt bevis som er egnet til å føre til frifinnelse, avvisning, en mildere strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge.
• Høyesterett har senere fraveket en lovtolking som dommen bygger på, eller særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig.

Ved nye bevis er det en praktisk begrensning i saker uten frihetsstraff. Bevis du burde ha lagt frem tidligere, kan du da ikke bruke (§ 391). Kommisjonen skal veilede deg og kan undersøke saken på eget initiativ (§ 397 og § 398). Les mer om vilkårene for gjenopptakelse.

Tillater kommisjonen gjenåpning, blir saken behandlet på nytt i fullt omfang av en domstol som står på linje med den som avsa dommen. Er det tingretten som dømte, peker lagmannsretten ut en annen tingrett (§ 400). Har du allerede begynt å sone, kan retten som skal behandle saken, beslutte at soningen helt eller delvis utsettes (§ 452).

Erstatning fra staten etter en uberettiget straffesak

Ender saken med frifinnelse eller at forfølgningen innstilles, har du rett til erstatning fra staten for økonomisk tap forfølgningen har påført deg (§ 444). Det samme gjelder om du har vært pågrepet eller fengslet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5 eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 9. Har du sonet mer enn straffen du til slutt får etter gjenåpning, har du krav på erstatning for tapet det medførte.

Du kan også få oppreisning (penger for krenkelsen, ikke bare for utgifter) for pågripelse eller varetekt etter frifinnelse eller innstilling (§ 447). Erstatningen kan settes ned eller falle bort hvis du uten rimelig grunn nektet å forklare deg eller motvirket oppklaringen, eller selv ga foranledning til etterforskningen eller den fellende dommen (§ 446). Mistanke om at du likevel er skyldig, er ikke en grunn til å nekte (samme paragraf).

Kravet sendes til det politidistriktet som etterforsket saken. Departementet avgjør kravet. Er du uenig i svaret, kan du reise sak for tingretten, og du har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i en slik sak (§ 449 og § 450). Se hvordan du søker om erstatning.

Kort oppsummert

• Er du uenig i straffedom, er ankefristen på to uker det første du må forholde deg til.
• Dommer fra tingretten ankes til lagmannsretten. Til Høyesterett trengs samtykke, og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet kan ikke ankes dit.
• En rettskraftig dom kan bare angripes ved å begjære gjenåpning (gjenopptakelse) hos Gjenopptakelseskommisjonen.
• Frifinnelse eller innstilt forfølgning kan gi rett til erstatning og oppreisning fra staten. Kravet sendes til politidistriktet som etterforsket saken.