Kan et vedtatt forelegg gjenopptas som en dom?

Et vedtatt forelegg er som en dom

Et forelegg er påtalemyndighetens tilbud om at saken avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap uten rettssak (straffeprosessloven § 255). Du bestemmer selv om du vil vedta det. Vedtar du det, ved å skrive under på forelegget, har det etter § 258 virkning som en dom.

Det er derfor spørsmålet om gjenopptakelse oppstår. Når forelegget er vedtatt, er saken rettskraftig avgjort, og du kan ikke bare ombestemme deg. Men det finnes veier ut, avhengig av hva som er feil.

Gjenåpning hos tingretten

Begjæring om gjenåpning av en sak som er avgjort ved forelegg, settes fram for tingretten, ikke for Gjenopptakelseskommisjonen (§ 261). Begjæringen må angi grunnlaget for gjenåpning og de bevisene du vil påberope deg. Reglene i §§ 389 til 393 gjelder tilsvarende så langt de passer, så de samme grunnlagene som for en dom kan brukes.

Det betyr blant annet at du kan bygge på at et vitne har forklart seg uriktig, at et dokument var falskt, eller at det er kommet fram en ny omstendighet eller et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse eller en mildere reaksjon (§ 391). Har Høyesterett senere fraveket en lovtolking forelegget bygger på, kan også det gi grunnlag (§ 392).

Er begjæringen åpenbart grunnløs, forkaster retten den straks ved kjennelse. Ellers sendes den til motparten for uttalelse, og retten kan innhente opplysninger og beslutte bevisopptak. Når særlige grunner tilsier det, kan det holdes muntlig forhandling. Retten avgjør ved kjennelse om gjenåpning skal tillates. Blir den tillatt, behandles saken av tingretten (§ 261 fjerde ledd).

Et praktisk poeng gjelder nye bevis. I saker der det ikke er idømt frihetsstraff, kan du ikke påberope bevis eller opplysninger som du burde ha lagt fram tidligere (§ 391 siste punktum). Et forelegg på bot faller normalt i denne gruppen. Du må altså kunne forklare hvorfor beviset ikke var tilgjengelig før du vedtok forelegget.

Bruk betenkningstiden

Det enkleste er å unngå problemet. Et forelegg skal inneholde en frist for å si om du vedtar det, og fristen bør i alminnelighet gi deg en betenkningstid på fra 3 til 10 dager (§ 256). Bruk den til å lese hva du faktisk er anklaget for, om beskrivelsen av tid og sted stemmer, og om du er enig i bot og eventuell inndragning. Forelegget skal beskrive forholdet og si hvilket straffebud som er brukt.

Er du i tvil, er det bedre å la være å vedta enn å vedta og prøve å få saken gjenåpnet senere. Vedtar du ikke, kan påtalemyndigheten ta ut tiltale, og da kan saken prøves for retten.

Anke over vedtakelsen

Før et forelegg blir stående, finnes også en annen vei. Vedtakelse av forelegg kan påankes av partene (§ 259). Anken går til lagmannsretten (§ 6). Grunnlagene er snevrere enn for en vanlig anke. Den kan bare bygge på at

• det er gjort feil ved saksbehandlingen,
• straffelovgivningen er anvendt feil til din skade på forholdet som er beskrevet i forelegget, eller straffansvaret er falt bort ved foreldelse, eller
• vedtakelsen ikke er bindende som viljeserklæring.

Det siste grunnlaget kan være aktuelt hvis du for eksempel ble presset til å skrive under, eller ikke forsto hva du vedtok. Blir vedtakelsen påanket innen ankefristen, kan forelegget ikke fullbyrdes før saken er avgjort (§ 454).

Overordnet påtalemyndighet kan oppheve forelegget

Til gunst for deg kan overordnet påtalemyndighet oppheve et vedtatt forelegg (§ 258 første ledd). Opphevelsen berører ikke pengekrav fra den berettigede som er tatt med i forelegget, for eksempel erstatning til fornærmede. Loven gir overordnet påtalemyndighet adgang til dette, men ikke deg en rett til å kreve det.

Hva forelegget betyr etterpå

Siden et vedtatt forelegg har virkning som dom, kan det vises på politiattest i en periode. Hvor lenge, er forklart i artikkelen om forelegg og politiattest. Er du i tvil om du bør vedta, er det beste tidspunktet før du skriver under. Les mer i artikkelen om å vedta eller nekte forelegget.

Kort oppsummert

• Et vedtatt forelegg har virkning som en dom (§ 258), og det kan gjenåpnes etter §§ 389 til 393.
• Begjæringen om gjenopptakelse av forelegg settes fram for tingretten, ikke Gjenopptakelseskommisjonen (§ 261).
• Vedtakelsen kan også påankes på tre snevre grunnlag (§ 259).
• Overordnet påtalemyndighet kan oppheve forelegget til din gunst.