§ 62. Tvungent psykisk helsevern for utilregnelige lovbrytere
- Utilregnelige lovbrytere kan overføres til tvungent psykisk helsevern i stedet for å straffes.
- Hovedregelen krever alvorlig lovbrudd mot liv, helse eller frihet, at reaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og nærliggende fare for ny alvorlig krenkelse.
- Gjentatte samfunnsskadelige eller plagsomme lovbrudd kan også gi grunnlag, men da gjelder strengere krav.
§ 62. Vilkår for å idømme overføring til tvungent psykisk helsevern
Paragrafen gjelder personer som ikke kan straffes fordi de var utilregnelige da handlingen ble begått. Etter § 20 gjelder det blant annet sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse og høygradig psykisk utviklingshemming, og også visse tilfeller av selvforskyldt rus. I stedet for straff kan retten idømme tvungent psykisk helsevern, en særreaksjon (en reaksjon som ikke er vanlig straff).
Første ledd har tre vilkår som alle må være oppfylt. Lovbruddet må ha krenket, eller kunne ha utsatt for fare, andres liv, helse eller frihet. Reaksjonen må være nødvendig for å verne samfunnet. Og faren for en ny, alvorlig integritetskrenkelse må være nærliggende.
Andre ledd gir en alternativ vei: gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Da kreves at reaksjonen er nødvendig mot slike lovbrudd, at faren for nye av samme art er særlig nærliggende, og at andre tiltak åpenbart har vist seg uhensiktsmessige. Kravene er strengere enn i første ledd.
Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal retten se på lovbruddet sammen med den øvrige atferden, sykdomshistorien, den aktuelle psykiske tilstanden og forholdet til rusmidler. Fjerde ledd åpner for reaksjonen også når utilregneligheten gjorde at lovbryteren tok feil av faktum (faktisk villfarelse), eller var i en tilstand som ikke passer med å ha forsett. Etter § 25 bedømmes ellers enhver etter sin oppfatning av situasjonen, men det ses bort fra uvitenhet som skyldes selvforskyldt rus.
På de samme vilkårene kan retten idømme tvungen omsorg, jf. § 63, og hvordan omsorgen gjennomføres, er regulert i § 64. Paragraf 65 sier at både tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg bare kan opprettholdes så lenge gjentakelsesfaren i denne paragrafen fortsatt er til stede. Paragraf 98 har regler om foreldelse av særreaksjonen, og § 30 om andre strafferettslige reaksjoner viser hit.