§ 20. Skyldevne: alder, utilregnelighet og rus
- Under 15 år gir ingen straffeansvar.
- Utilregnelighet, for eksempel på grunn av psykose, gir heller ikke straffeansvar.
- Selvforskyldt rus gir som hovedregel ikke fritak.
- Reglene ble innstrammet i 2020 etter debatt om rusbetinget psykose.
§ 20. Skyldevne
- sterkt avvikende sinnstilstand
- sterk bevissthetsforstyrrelse eller
- høygradig psykisk utviklingshemming.
Paragrafen sier når en person ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig fordi vedkommende mangler skyldevne (evnen til å bære straffeansvar). Den første grensen er alder: er du under 15 år da handlingen skjer, kan du ikke straffes. Den andre grensen er utilregnelighet. Den gjelder blant annet personer som var psykotiske da handlingen skjedde, og personer med høygradig psykisk utviklingshemming. Loven nevner også sterk bevissthetsforstyrrelse. Ved denne vurderingen legger retten vekt på hvor sterk svikten er i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Det er tilstanden på handlingstidspunktet som teller.
Rus har en egen regel i fjerde ledd. Er du bare forbigående utilregnelig fordi du selv har rusa deg, går du som hovedregel ikke fri for straff, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Har du en vedvarende tilstand som nevnt i andre ledd og selv fremkaller en utilregnelig tilstand, kan du straffes hvis særlige grunner tilsier det.
Norsk rett bygger på et medisinsk prinsipp: var gjerningspersonen psykotisk da handlingen skjedde, dømmes vedkommende ikke til fengsel, uansett hvor alvorlig handlingen er. I stedet kan personen overføres til tvungent psykisk helsevern. Rt. 2008 s. 549 gjaldt det spørsmålet som har skapt mest debatt: hva skjer når psykosen ikke skyldes en kronisk sinnslidelse, men er utløst av rus? Slike saker skapte stor offentlig debatt og var en medvirkende årsak til at Stortinget i 2020 endret paragrafen. Endringen strammet inn adgangen til å regnes som utilregnelig når psykosen i hovedsak skyldes selvforskyldt rus.
Skyldevne er én av flere betingelser for straff. § 21 sier at loven som hovedregel bare rammer forsettlige lovbrudd, og § 22 og § 23 forklarer hva forsett og uaktsomhet er. § 24 gjelder uforsettlige følger. Paragrafene § 17, § 18 og § 19 om nødrett, nødverge og selvtekt handler om når en handling er lovlig. § 20 handler i stedet om at gjerningspersonen selv ikke kan holdes ansvarlig. Flere paragrafer viser hit: § 62 om vilkår for overføring til tvungent psykisk helsevern, § 63 om tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede i høy grad og § 27 om straff for foretak.