Europeisk arrestordre: hva den betyr for den som etterlyses

Hva en europeisk arrestordre er

Arrestordre er et dokument fra en myndighet i en stat som ber en annen stat om å pågripe og sende over en bestemt person. Arrestordreloven gjelder overlevering mellom Norge og EU-statene og mellom Norge og de andre nordiske statene (§ 1). I Norge kalles den europeiske ordren «nordisk-europeisk arrestordre». Grunnlaget er en avtale mellom EU, Island og Norge fra 2006 og EUs rammeavgjørelse om europeisk arrestordre (§ 4). Det som kalles «nordisk arrestordre», er en egen ordning mellom de nordiske landene.

Ordren kan gjelde både straffeforfølging og gjennomføring av en dom på frihetsstraff eller en annen frihetsberøvende reaksjon.

Hvis du er ettersøkt, kan du ha blitt registrert i Schengen informasjonssystem eller et lignende system, slik at politiet i alle land ser at du er ettersøkt. En slik etterlysning likestilles med en arrestordre inntil ordren kommer (§ 25).

Hva som kreves for at Norge skal overlevere deg

Ordren må gjelde et forhold som kan gi minst ett års frihetsstraff i landet som utsteder den, eller en dom på minst fire måneder (§ 6). Hovedregelen er dessuten at handlingen også må være straffbar i Norge. Det kalles dobbel straffbarhet (§ 7). Kravet faller likevel bort for forhold som står på en liste i en forskrift til loven, når handlingen kan gi minst tre års fengsel i landet som utsteder ordren. Det faller også bort for visse former for medvirkning til terror (§ 7).

Arrestordren skal avslås i en rekke tilfeller (§ 8). Det gjelder blant annet:

• forhold som er omfattet av norsk amnesti
• den ettersøkte er under straffbar alder i Norge
• Norge har avsagt rettskraftig dom, vedtatt forelegg eller meddelt påtaleavkall som sperrer ny forfølging
• det finnes en endelig dom i et annet EU- eller Schengen-land som avskjærer videre forfølging, og straffen er sonet, under soning eller ikke lenger kan fullbyrdes
• overleveringen vil stride mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen

I tillegg kan ordren avslås i andre tilfeller (§ 12). Eksempler er forhold som det allerede er igangsatt norsk forfølging for, og straffullbyrding mot en person som bor i Norge eller er norsk statsborger, hvis norske myndigheter forplikter seg til å fullbyrde dommen her.

Norske statsborgere

Reglene gjelder også når den ettersøkte er norsk borger (§ 10). En ordre som gjelder en norsk statsborger, kan likevel avslås hvis staten som har utstedt den, selv ikke overleverer egne borgere til Norge. Da sendes saken via riksadvokaten til departementet. Ved overlevering til straffeforfølging kan Norge sette som vilkår at du sendes tilbake for å sone en eventuell dom her (§ 15).

Slik går saken for seg

Er du ettersøkt, skal du pågripes snarest råd, med mindre det er klart at overleveringen må avslås. Er du under 18 år, skal du bare pågripes hvis det er særlig påkrevd (§ 13). Ved pågripelsen skal du straks få vite om ordren og om muligheten til å samtykke i overlevering. Det skal oppnevnes en forsvarer.

Vil påtalemyndigheten holde deg tilbake, skal du framstilles for tingretten med krav om fengsling. Retten skal fengsle hvis vilkårene for pågripelse er oppfylt, med mindre det ikke er grunn til å frykte at du vil unndra deg eller hindre overleveringen, eller formålet kan nås med mildere tiltak etter straffeprosessloven § 188. Opplysningene i ordren legges til grunn hvis de ikke er åpenbart gale. Fengslingsfristen er inntil fire uker av gangen, to uker for dem under 18, og samlet fengslingstid kan som hovedregel ikke gå over tolv uker.

Tingretten avgjør deretter ved kjennelse om vilkårene er oppfylt (§ 14). Du blir spurt om du samtykker. Samtykker du, skal retten avgjøre straks og senest innen en uke. Kjennelsen kan ankes, men fristen er bare tre dager, og anken har utsettende virkning. Rettskraftig kjennelse skal om mulig foreligge senest 45 dager etter pågripelsen. Påtalemyndigheten bestemmer så innen tre arbeidsdager om ordren skal etterkommes. Du kan klage på selve vedtaket, men ikke på spørsmålet om vilkårene for overlevering er oppfylt, og klagefristen er tre dager.

Overleveringen skal skje snarest og senest ti dager etter endelig avgjørelse (§ 30). Overlevering kan utsettes av tungtveiende humanitære grunner. Den som sitter fengslet, skal løslates når fristene for overlevering er ute.

Kort oppsummert

• En europeisk arrestordre er en begjæring om pågripelse og overlevering mellom EU-statene, Island og Norge. I Norge heter den nordisk-europeisk arrestordre, og loven er arrestordreloven.
• Den må gjelde et forhold med minst ett års frihetsstraff, eller en dom på minst fire måneder, og som hovedregel være straffbar også i Norge.
• Du pågripes, får forsvarer og kan samtykke, og tingretten avgjør. Anke må leveres innen tre dager.
• Rettskraftig avgjørelse skal om mulig foreligge innen 45 dager, og innen en uke hvis du samtykker. Overlevering skjer senest ti dager etter endelig avgjørelse.
• Norske statsborgere kan overleveres, men Norge kan sette vilkår om soning her.