Pågrepet eller varetektsfengslet: forskjellen forklart
Pågrepet betyr at politiet har tatt deg med og holder deg, etter en beslutning fra påtalemyndigheten eller fordi det hastet. Varetektsfengslet betyr at en dommer i tingretten har bestemt ved kjennelse at du skal sitte fengslet i en bestemt periode. Pågripelsen varer som hovedregel høyst 48 timer før du må løslates eller føres for retten. Varetekt kan vare uker eller måneder, men retten må sette en frist og prøve saken på nytt når den går ut.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Pågrepet eller varetektsfengslet: to trinn i samme løp
Pågripelse og varetekt er to forskjellige tvangsmidler, men de henger sammen. Pågripelsen kommer først. Den gir politiet kontroll over deg i noen timer eller døgn. Varetekten kommer eventuelt etterpå, hvis påtalemyndigheten vil beholde deg lenger og en dommer er enig.
Mange som blir pågrepet, blir aldri varetektsfengslet. De blir avhørt og sluppet samme dag eller dagen etter. Motsatt kan retten noen ganger varetektsfengsle en mistenkt som allerede er til stede i et rettsmøte, uten at det har vært en pågripelse først.
Begge forutsetter at du med skjellig grunn er mistenkt for et lovbrudd, altså at det er mer sannsynlig at du har begått det enn at du ikke har gjort det. Begge krever også en særlig grunn, som fare for flukt, bevisforspillelse eller nye lovbrudd. Forskjellen ligger i hvem som bestemmer, hvor lenge det varer og hvilken kontroll du har krav på.
Hvem som bestemmer
Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten, som er politijuristene og statsadvokatene. Etter straffeprosessloven § 175 skal beslutningen være skriftlig og si hvem du er, hva du er mistenkt for og hvorfor du pågripes. Haster det, kan den gis muntlig og skrives ned etterpå. Er det fare ved opphold, kan en polititjenesteperson pågripe deg uten forhåndsbeslutning. Da skal en jurist i påtalemyndigheten snarest ta stilling til om pågripelsen skal opprettholdes.
Varetektsfengsling kan bare besluttes av en domstol. Etter straffeprosessloven § 184 avgjør tingretten ved kjennelse om du skal fengsles. Kjennelsen skal vise hvilken lovhjemmel som er brukt, hvorfor retten mener det er skjellig grunn til mistanke, hvorfor du fengsles, og at fengslingen ikke er et uforholdsmessig inngrep.
Politiet kan altså ta deg med, men bare en dommer kan holde deg fengslet over tid.
Hvor lenge hvert trinn varer
En pågripelse er kortvarig. Vil påtalemyndigheten beholde deg, må du etter straffeprosessloven § 183 føres for tingretten snarest mulig og innen 48 timer. Bare når det er særlig påkrevd, kan det skje senere, og aldri senere enn den tredje dagen. Er du under 18 år, skal du fremstilles senest dagen etter pågripelsen. Ellers skal du løslates.
Varetekt har en frist som retten setter. Etter straffeprosessloven § 185 skal fristen være så kort som mulig og høyst fire uker, og to uker for den som er under 18 år. Fristen kan forlenges i nye rettsmøter. Når hovedforhandlingen har startet, kan du holdes fengslet til dommen faller.
Hvor du sitter og hvordan hverdagen er
Mens du er pågrepet, sitter du normalt i en celle på politiets arrest. Den er laget for korte opphold. Du får mat og hvile, men lite annet.
Blir du varetektsfengslet, flyttes du som regel til et fengsel. Der gjelder straffegjennomføringsloven, med egne regler for varetektsinnsatte. Du kan ikke pålegges å delta i arbeid eller skole, men du kan be om det. Du har rett til å bruke egne penger når det er forenlig med ro og orden. Retten kan ha bestemt restriksjoner som brev- og besøksforbud eller isolasjon, og da går de foran fengselets vanlige ordning.
Daniel fra torsdag til tirsdag
Daniel (23) blir pågrepet torsdag kveld etter et innbrudd i en bilforretning. Politiadvokaten skriver en beslutning om pågripelse på grunn av fare for at han skal påvirke en kamerat som også er mistenkt. Daniel sitter på arresten og blir avhørt fredag formiddag.
Fredag ettermiddag, innenfor 48-timersfristen, blir han fremstilt for tingretten med begjæring om fire ukers varetekt. Dommeren mener at to uker holder, siden kameraten skal avhøres over helgen. Daniel er nå varetektsfengslet, og blir flyttet til et fengsel mandag.
Tirsdag, etter at kameraten er avhørt, mener påtalemyndigheten at faren for bevisforspillelse er borte. Daniel blir løslatt før fristen er ute. Han satt totalt fem døgn: ett døgn pågrepet og fire døgn varetektsfengslet. Hele perioden teller med i varetektsfradraget hvis han blir dømt.
Rettighetene dine på hvert trinn
Som pågrepet har du rett til å få vite hva du er mistenkt for, og til å få en kopi av en skriftlig beslutning. Du har rett til forsvarer, rett til å nekte å forklare deg, og rett til at noen i husstanden får beskjed. Selve pågripelsen er en beslutning fra påtalemyndigheten, ikke en rettsavgjørelse, og den ankes ikke til lagmannsretten. Vil påtalemyndigheten beholde deg, blir grunnlaget prøvd av tingretten i fengslingsmøtet.
Som varetektsfengslet kan du anke kjennelsen til lagmannsretten innen to uker. Du har krav på offentlig forsvarer, og du får prøvd fengslingen på nytt hver gang fristen skal forlenges.
Både pågripelse og varetekt trekkes fra straffen hvis du blir dømt. Blir du frifunnet eller saken henlagt, kan du ha krav på erstatning etter reglene i straffeprosessloven kapittel 31.
Kort oppsummert
- Pågrepet eller varetektsfengslet: pågripelse besluttes av påtalemyndigheten eller politiet, varetekt bare av retten.
- Pågripelse varer som hovedregel høyst 48 timer før du løslates eller fremstilles for tingretten.
- Varetekt har en frist på høyst fire uker om gangen, to uker for unge under 18.
- Pågrepne sitter på arresten, varetektsfengslede som regel i fengsel.
- Begge deler gir fradrag i en eventuell straff.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.