§ 27. Avhjelp: at mangelen rettes på reisen

Paragrafen gjelder det første og mest grunnleggende kravet ved en mangel: at feilen rettes. Arrangøren både kan og må rette opp mangelen. Fristen er en rimelig tid som den reisende setter.

Plikten har to grenser. Den gjelder ikke hvis det er umulig å rette opp, eller hvis det vil koste uforholdsmessig mye. Vurderingen tar hensyn til hvor stor mangelen er og hvor mye de berørte tjenestene er verdt.

Andre ledd gir deg rett til å ta saken i egne hender. Du kan rette opp mangelen selv og kreve nødvendige utgifter refundert i tre tilfeller: når det haster med å rette, når arrangøren nekter, og når arrangøren ikke har rettet opp innen fristen. Utgiftene må være nødvendige.

Kravet på retting er første trinn i en rekkefølge. § 26 pålegger deg å si fra om mangler uten unødig opphold, slik at arrangøren kan få gjort noe. Kan en vesentlig del av tjenestene ikke leveres, kommer § 28 om alternative tjenester inn. Har arrangøren verken rettet mangelen eller tilbudt et alternativ du har godtatt, og mangelen i vesentlig grad påvirker reisen, kan du heve avtalen etter § 29. Den paragrafen viser tilbake hit.

Rettsmidlene kan følges av økonomiske krav. § 31 gir prisavslag for perioder reisen har mangler, og § 32 gir erstatning for tap, med unntak for uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter og visse tredjepersoner. § 25 gir oversikten over arrangørens ansvar, og § 33 knytter erstatningen til begrensninger i transportretten. Også § 25 viser til denne paragrafen.

Eksempel: Den reisende oppdager en mangel og melder fra. Arrangøren får en rimelig frist til å rette opp. Nekter arrangøren, eller går fristen ut uten at mangelen er rettet, kan den reisende selv få den rettet og kreve nødvendige utgifter dekket.