§ 38. Oppreisning og erstatning ved diskriminering

Paragrafen gir den som er utsatt for ulovlig forskjellsbehandling rett til å kreve penger. Det er to slags krav: erstatning og oppreisning. Erstatning dekker økonomisk tap som følger av den ulovlige behandlingen. Oppreisning er kompensasjon for skade som ikke kan regnes i kroner (ikke-økonomisk skade). Den settes til et rimelig beløp ut fra skadens art og omfang, forholdet mellom partene og øvrige omstendigheter.

Retten gjelder ved brudd på kapittel 2, men ikke for alle bestemmelser. Sjette ledd i § 13, som gjelder plikten til å forebygge trakassering, er tatt ut. Lovteksten tar med en oppregning som også omfatter reglene om individuell tilrettelegging og enkelte arbeidslivsregler.

Ansvarsgrunnlaget varierer. I arbeidsforhold, og når arbeidsgiver velger eller behandler selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, er arbeidsgiver ansvarlig uavhengig av skyld. Det betyr at det ikke hjelper å vise at arbeidsgiver ikke kan bebreides. Ved trakassering, seksuell trakassering og på andre samfunnsområder er ansvaret betinget av at den ansvarlige kan bebreides, altså har opptrådt klanderverdig.

Paragrafen må leses sammen med reglene om hva som er forbudt. Trakassering står i § 13, og retten til individuell tilrettelegging står blant annet i § 20 og § 23. Arbeidslivsreglene er § 29 om alle sider av arbeidsforholdet, § 30 om innhenting av opplysninger, § 33 om foreldrepermisjon og § 34 om lik lønn. Kapittelet har også regler om bevisbyrde, om straff for grove overtredelser og om organisasjoners rolle som fullmektig.

Eksempel: en arbeidstaker blir behandlet i strid med kapittel 2 i arbeidsforholdet. Arbeidsgiveren kan ikke fri seg ved å vise at den ikke kan bebreides, for ansvaret gjelder uavhengig av skyld.