§ 13. Forbud mot trakassering og seksuell trakassering

Paragrafen forbyr trakassering på grunn av de vernede kjennetegnene i § 6 første ledd, og seksuell trakassering. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som krenker, skremmer, virker fiendtlige eller nedverdiger og ydmyker. Det er nok at oppførselen virker slik, selv om avsenderen ikke mente det.

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet med samme type formål eller virkning. Her er også «plagsom» tatt med som alternativ. Eksempel: en person gjentar seksuelle kommentarer mot en annen, som har gjort det klart at det er uønsket. Oppførselen kan være seksuell trakassering selv om avsenderen mener det som spøk.

Vernet er bredt. Det dekker trakassering på grunn av forhold en person har, antas å ha, har hatt eller kan få i fremtiden. Det gjelder også når trakasseringen rammer noen på grunn av tilknytning til en annen person som har et vernet kjennetegn.

Loven legger også en aktiv plikt på arbeidsgivere og på ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. Ansvaret gjelder innenfor det området de har ansvar for, og går ut på å forebygge og å prøve å stoppe slik atferd. Plikten rammer altså ikke bare den som selv trakasserer, men også dem som har ledelsesansvar.

Nabobestemmelsene utvider vernet. Det er forbudt å instruere noen om å trakassere (§ 15), å medvirke til det (§ 16) og å gjengjelde mot den som har klaget (§ 14). Loven har også egne paragrafer med titlene «Bevisbyrde» (§ 37) og «Oppreisning og erstatning» (§ 38), og en straffebestemmelse for grov overtredelse begått av flere i fellesskap (§ 39). Alle tre viser til denne paragrafen.