§ 34. Lik lønn for arbeid av lik verdi

Paragrafen krever likelønn. Gjør en kvinne og en mann samme arbeid, eller arbeid som har lik verdi, i samme virksomhet, skal de ha samme lønn. Lønnen skal settes etter de samme prinsippene, uten at kjønn spiller noen rolle. Kravet gjelder altså ikke bare når stillingene er identiske, men også når arbeidet er likeverdig.

Retten består selv om jobbene tilhører ulike fag, og selv om lønnen er regulert i ulike tariffavtaler (avtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner). To ansatte kan dermed sammenliknes også når de har ulike yrker og ulike tariffavtaler.

Om to jobber har lik verdi, avgjøres ved en helhetsvurdering. Kompetansen som kreves, er det første kriteriet loven nevner. I tillegg teller forhold som anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. Loven bruker «for eksempel», så listen er ikke uttømmende.

Lønn betyr mer enn grunnlønn. Alle tillegg, fordeler og andre goder fra arbeidsgiveren regnes med. Sammenlikningen må derfor gjøres på hele pakken, ikke bare på grunnlønnen.

Paragrafen står i kapittel 5 om særlige regler i arbeidsforhold. § 29 slår fast at forbudene i loven gjelder alle sider av arbeidsforholdet, også lønns- og arbeidsvilkår. For å kreve lik lønn trenger du ofte tall, og det er her § 32 kommer inn: den gir deg rett til skriftlig informasjon om lønn for dem du sammenlikner deg med. § 33 sikrer at den som har vært i foreldrepermisjon, vurderes i lønnsforhandlinger som de andre. § 37 om bevisbyrde og § 38 om oppreisning og erstatning viser begge til denne paragrafen.

Eksempel: To ansatte i samme virksomhet har ulike stillingstitler og hører under ulike tariffavtaler. Arbeidene krever tilsvarende kompetanse og ansvar.