§ 23. Tilrettelegging for gravide i arbeid og utdanning

Paragrafen gir gravide rett til tilrettelegging i to miljøer. Gravide elever og studenter kan kreve tilpasninger ved lærestedet, i undervisningen og ved eksamen. Gravide arbeidssøkere og arbeidstakere kan kreve tilpasninger, for eksempel i ansettelsesprosessen eller på arbeidsplassen. Graviditeten er det som utløser retten. Du trenger ikke ha funksjonsnedsettelse.

Kravet har en grense. Det gjelder ikke tiltak som blir uforholdsmessig tyngende (urimelig tunge). Loven peker på tre hensyn som skal veie særlig: hvor mye tiltaket bidrar til at kvinner kan delta i studier og jobb, hva det koster, og hvilke ressurser skolen eller arbeidsplassen har. I motsetning til de tilsvarende reglene for personer med funksjonsnedsettelse handler effekten her om kvinners deltakelse.

Paragrafen er en av flere i kapittel 3 som gir rett til individuell tilrettelegging. Paragraf 21 og § 22 gjelder elever, studenter, arbeidssøkere og arbeidstakere med funksjonsnedsettelse, og § 20 gjelder barnehager og kommunale tjenester. Selve graviditeten er grunnlaget i § 23. Universell utforming i § 17, § 18 og § 19 er noe annet, siden den gjelder løsninger for flest mulig og ikke behovet til en enkelt person.

Tre andre paragrafer viser til denne: § 12, § 37 og § 38. Titlene handler om brudd på plikten til tilrettelegging, bevisbyrde og oppreisning og erstatning.

Eksempel: en gravid arbeidstaker trenger endrede arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver må da vurdere en egnet løsning, med mindre den ville bli en uforholdsmessig byrde.