§ 39. Straff for grov diskriminering begått av flere

Paragrafen er lovens straffebestemmelse. Den gjør det straffbart å grovt diskriminere, trakassere, gjengjelde eller instruere andre om å diskriminere på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, når man gjør det sammen med minst to andre. Straffen er bøter eller fengsel inntil tre år. Den som tidligere er straffet etter paragrafen, kan straffes selv om den nye overtredelsen ikke er grov.

Paragrafen bygger på fire forbud. § 6 forbyr diskriminering. § 13 forbyr trakassering, som er handlinger, unnlatelser eller ytringer som krenker, skremmer eller ydmyker. § 14 forbyr gjengjeldelse mot den som har klaget på brudd på loven, og § 15 forbyr å instruere noen om å diskriminere, trakassere eller gjengjelde. Straff kommer bare inn når overtredelsen er grov, med unntak for gjentakelsestilfeller.

Om en overtredelse er grov, avgjøres ved en samlet vurdering. Blant momentene er hvor stor skyld gjerningspersonen har og om motivet er rasistisk. Loven trekker også inn om handlingen har preg av trakassering, om den krenker kroppen eller den psykiske integriteten alvorlig, om den kan skape frykt og om offeret er under 18 år.

Straff er ikke automatisk. Før tiltale tas ut, skal påtalemyndigheten vurdere om sivilrettslige reaksjoner, som erstatning eller oppreisning, er nok. Dette henger sammen med § 38, som gir rett til oppreisning og erstatning.

Bevisbyrden er også annerledes i straffesaker. Etter § 37 første ledd anses diskriminering å ha skjedd når det finnes omstendigheter som gir grunn til å tro det, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør det motsatte. Denne delte bevisbyrden gjelder ikke når § 39 håndheves.

Paragrafen hører til kapittel 6 om håndheving. § 35 sier at Diskrimineringsnemndas myndighet følger av diskrimineringsombudsloven, og § 40 lar en organisasjon mot diskriminering opptre som fullmektig i saker for nemnda.

Eksempel: En person sammen med flere andre trakasserer noen grovt på grunn av religion, med rasistisk motiv. Da kan alle som deltok, straffes. Før tiltale tas ut, skal det likevel vurderes om sivilrettslige reaksjoner er nok.